Ved NTNU er det stor skuffelse over at det heller ikke denne gang er funnet plass i statsbudsjettet til å fullføre Realfagbyggprosjektet. Selv om Realfagbygget står ferdig, mangler 90 millioner til det såkalte Restprosjektet, som innebærer påbygging av Lerkendalsbygget og ombygging av arealer som ble fristilt etter flyttingen til Realfagbygget. Dette er arealer som blant annet skal huse den økende strømmen av IT-studenter.

- Det er et klart misforhold mellom det oppdraget vi har fått med å skaffe nasjonen IT-eksperter og de rammevilkår vi får for å gjennomføre det, sier NTNU-rektor Emil Spjøtvoll. – Vi registrerer at det ikke er satt av noen penger til nybygg i dette statsbudsjettet. Restprosjektet er imidlertid ikke et nytt byggeprosjekt men derimot fullføringen av et eksisterende. Dette haster å få til, på grunn av den sterkt økende søkningen til IT-studiene. Vi kan derfor ikke gi opp bestrebelsene på å få Restprosjektet realisert, sier Spjøtvoll.

Mer til forskning – men ikke nok
- Vi er selvsagt glade for den generelle økningen på totalt 500 millioner til forskningsmidler. Likevel er det nødvendig å påpeke at dette bare er halvparten av den økningen det er lagt opp til i Forskningsmeldingen, og som har fått tilslutning i Stortinget. På denne måten er det fremdeles langt igjen til Norge er på OECD-nivå som forutsatt. Ikke bare er opptrappingstakten for lav, OECD-landene øker også sin forskningsinnsats slik at Norge dessverre ytterligere blir hengende etter, sier Spjøtvoll. NTNU-rektoren har likevel ekstra god grunn til å være fornøyd med forskningsbevilgningen: - De tematiske satsingsområdene hvor det tas sikte på en opptrapping: Marin, medisin, IT, samt energi og miljø, samsvarer godt med NTNUs egne satsingsområder.

Kutt i antall studenter
Statsbudsjettet legger opp til kutt i antall studieplasser nasjonalt, på grunn av mindre ungdomskull. 231 av de plassene som forsvinner, rammer allmennfagene ved NTNU. – Dette føles urimelig, fordi vi ved NTNU overoppfyller de måltall Regjeringen har satt, faktisk med over 1000 studenter, sier Spjøtvoll. Men også på dette området finnes lyspunkter for NTNU: Regjeringen følger opptrappingsplanen på studiene i medisin og psykologi og tildeler dessuten 95 nye IT-plasser til det teknisk-naturvitenskapelige universitet.

En overraskelse i budsjettet er at posten omstillingsmidler som kom inn i forrige budsjett, ikke videreføres for 2001. Midlene skulle brukes til å møte virkningen av reduserte måltall for antall studenter og dermed reduserte bevilgninger. – I praksis har vi altså fått mindre enn ett år til omstilling, sier Spjøtvoll, som understreker at dette forsterker den negative effekten av studentkuttene. – Når en så stor del av budsjettet følger studenttall og disse kuttes, forsterkes behovet for omstilling. Det vil derfor bli vanskeligere enn noen gang å få budsjettet for 2001 til å gå opp, sier NTNU-rektoren som oppsummerer: - Statsbudsjettet innebærer på kort sikt en styrking av forskningen men en svekket utdanning. Dessverre er det slik at svekket utdanning på sikt også fører til svekket forskning – noen må jo utdanne framtidas forskere.