LESERBREV

Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva? (10.12.09, 13:24)

I 1917 ble tyrkerne beseiret av britene, og Israels landområder - som etter keiser Hadrians navneforandringer ble kalt Palestina (år 135 e. Kr.), kom under britisk styre.

Samme år (1917) erklærte den britiske regjeringen at ”Palestina” skulle tilkjennes jødene som nasjonalt hjem; dvs. områdene mellom Libanon og Syria i nord, Irak i nordøst, Egypt i sør og Middelhavet i vest; dette iflg. Balfour-erklæringen, godkjent av Folkeforbundet i 1922. Arabiske ledere aksepterte vedtaket, men voldelige muslimer var allerede i gang med sine aksjoner.

Og britene begikk løftebrudd: Transjordania, som utgjorde 4/5-deler av området som ble tilkjent det jødiske folket, ble skilt ut som arabisk emirat. Pga. arabernes mildt sagt negative holdning til jøder, utstedte britene også det såkalte ”White Paper” (det ble flere etter hvert) for å hindre jødisk tilbakevending til landet. Men innvandringen av arabere økte; britene hadde behov for arbeidskraft til bl.a. havne- og veibygging. Og de antijødiske aksjonene fortsatte; eks. den grusomme massakren i Hebron i 1929.

I nov. 1947 vedtok FNs hovedforsamling det kjente ”delingsvedtaket” - resolusjon 181. Vedtaket måtte godkjennes av begge partene i konflikten om det skulle bli gyldig folkerett. Det skjedde ikke; Den arabiske liga forkastet vedtaket og gikk til krig mot Israel, og dermed kunne heller ikke Sikkerhetsrådet sanksjonere resolusjonen.

Så kan jo den som tenker uavhengig av ”forskningsbasert kunnskap” (jf. MØ-forelesningene ved NTNU dette høstsemesteret) spørre: Var det ikke lovstridig av britene å avstå Transjordania til araberne? Og er ikke Balfour-erklæringen fortsatt internasjonal lov? Erklæringen - godkjent av Folkeforbundet og senere FN, stadfester at jødene skal ha styringsretten over ”Palestina”, mens andre folkegrupper i området skal ha sivile rettigheter og religionsfrihet; jf. FNs artikkel 80, kalt Palestina-paragrafen.

Hvilke senere vedtak har ugyldiggjort Balfour-erklæringen?

Som kjent har både Palestinske Autoritet og Hamas paragrafert i sine chartre (jf. også kart) at Israel skal fjernes.

Hvem okkuperer?
Om Balfour-erklæringen stadig er gyldig, og man ”glemmer” grensene for jødenes gamle fedreland, blir dagens status slik: Arabernes besittelse av Jordan og Gaza er lovstridig, likeså deres myndighet over deler av Vestbredden. Dessuten har de erobret mange av jødenes hellige steder, og det er vel kjent for de fleste MØ-ekspertene at de palestinske araberne ønsker å fjerne alle fortidsminner som bekrefter tidlig jødisk bosetning i landet?

Om vi også glemmer internasjonale erklæringer, ”forskningsbasert kunnskap” og synsing på palestinakomiténivå, er i det minste følgende historisk realisme:

Når araberne gjør krav på Jerusalem med Muhammads religiøse åpenbaring (630 e.Kr.) som preferanse, kan (religions)historikere (om de vil) bekrefte at Jerusalem ble israelernes hellige by 1600 år før islam oppsto; når araberne gjør krav på Israel med innvandring på 1900-tallet som argument, kan (folkevandrings)historikere (om de vil) bekrefte at israelerne innvandret til området for 4000 år siden, og at det alltid har vært jøder i landet, til tross for hungersnød, okkupasjoner og landsforvisning; når araberne gjør krav på Israel av juridiske grunner, kan historikere (om de vil) bekrefte at araberne aldri har styrt noen stat kalt Palestina, og at det eneste området som kan relateres til dette navnet før Hadrians navneforandring, er Filistea, den delen av kyststripen hvor filisterne levde (1200-600 f.Kr.) - og de var ikke arabere, men grekere.

Greta Aune Jotun