LESERBREV

Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker (10.12.09, 13:24)

Tirsdag 1. desember hadde journalist Sølvi Waterloo Normannsen en artikkel om undertegnede med tittelen "Ber om alle navn på boikott-listen". Det er helt riktig at jeg gjorde en forespørsel til NTNUs arkiv om å få den fullstendige listen på de som har underskrevet boikott-forslaget. Årsaken til dette er at det har vært mange og svært store sprik i meldingene om hvor mange og hvem som faktisk stod bak dette forslaget. I Under Dusken den 22. oktober stod det at 34 hadde skrevet under, mens i Dagbladet 9. november stod det at var ca. 100.

I svaret fra NTNUs arkiv hevdet de først at det kun var 13 personer som hadde undetegnet, men dette ble endret noen dager senere til 119 (77 fra NTNU og 42 fra HiST og andre steder). Spesielt viktig var det å vite hvor mange av disse som tilhørte de faste vitenskapelige ansatte ved NTNU. Av den grunn ba jeg om den fulle listen med navn da jeg regnet med at folkene i NTNUs arkiv ikke hadde tid eller mulighet for å gjøre denne jobben for meg. Min motivasjon for henvendelsen var altså å ha fakta i saken sjekket grundig. UA leste min henvendelse på NTNUs ePhorte-system og det gikk ikke lang tid før jeg fikk en e-post der avisen krevde at jeg måtte forklare meg på hvorfor jeg ville ha disse opplysningene. Da jeg på grunn av tidspress ikke svarte umiddelbart, fulgte UA opp med en serie med eposter, sms og beskjeder på min telefonsvarer der avisen maste utidig på et svar.

Denne type journalistisk arbeidsmåte finner jeg svært ubehagelig og påtrengende. Jeg kan ikke se at jeg er forpliktet til å forklare meg til Universitetsavisa eller til noen andre om hvorfor jeg innhenter offentlig tilgjengelig informasjon. Hva blir det neste fra vår lokale avis? At jeg må forklare meg for dem hvorfor jeg låner en spesiell bok på biblioteket?

Videre i artikkelen fra 1. desember hevder hun at jeg har "filmet flere av forelesningene om konflikten i Midt-Østen i høst". Dette er helt feil. Jeg har kun filmet en forelesning (den med Stephen Walt) og dette ble gjort i god tro. Men da jeg fikk vite av NTNU at de ikke ville at slike opptak skulle spres p.g.a. problemer med opphavsrett har jeg selvsagt rettet meg etter dette. Min intensjon var kun å gjøre det mulig for andre som ikke hadde anledning til å delta på foredragene å kunne høre hva som ble sagt, men Sølvi Waterloo Normannsen prøver desperat i sin artikkel å gjøre dette til noe mistenkelig. Noen bør kanskje minne de ansvarlige ved UA på at avisen er knyttet til et universitet der åpne debatter, spredning av fakta og innhenting av offisell tilgjengelig informasjon faktisk er av sentral betydning og hører til våre daglige gjøremål.

Hilsen Bjørn Alsberg