Professor Domhnall Mitchell ved Engelsk institutt, NTNU, har skrevet bok. Den handler om den amerikanske lyrikeren Emily Dickinson (1830-1886) og kom ut i stive permer på University of Massachusetts Press i mars. Snart foreligger den også i elektronisk utgave, som såkalt e-book. Denne måten å utgi bøker på, er bare i startgropa i Norge. Men i USA har e-bøker i løpet av et par år blitt big business. Både for nettdistributørene og for universitetsforlagene.

Enorm vekst
Domhnalls bok har blitt digitalisert av netLibrary, en organisasjon som i løpet av to år har vokst fra åtte til 430 ansatte, har bygd opp en kapital på flere hundre millioner dollar, og har mer enn 30 000 digitale utgivelser å skilte med. Det er bøker i alle kategorier: skjønn- så vel som faglitteratur, men mest det siste. Noen finnes også i trykte utgaver, andre bare i elektroniske. NetLibrary holder til i Colorado, og er verdens største på området. Når Mitchells bok etter hvert foreligger i elektronisk form, betyr det først og fremst inntekter for netLibrary, men det blir også litt ekstra royalty på forfatteren og ikke minst gode penger på Mitchells forlag, University of Massachusetts Press. Et mellomstort universitetsforlag i USA som sørger for å digitalisere utgivelsene sine gjennom netLibrary, kan fort oppnå månedlige godtgjørelser i 100 000-dollarklassen, skriver det akademiske tidsskriftet Lingua Franca. Så vidt InnsidaUT erfarer er Domhnall Mitchell den første ved NTNU som publiserer på denne måten. Selv er han ikke så opptatt av den økonomiske siden ved saken. Men nå blir boka tilgjengelig for langt flere. Og amerikanerne sier at en elektronisk utgivelse erfaringsmessig også øker salget på den trykte utgaven. Det er bra, både for meg personlig og som reklame for NTNU, mener han.

Betaler for lån
De elektroniske bøkene er tilgjengelige 24 timer i døgnet, fra hvor som helst i verden, og de er forsynt med alle mulige søkefunksjoner. Men det ligger i sakens og pengenes natur at det ikke bare er å forsyne seg fritt. Man betaler for tilgangen, enten man er et bibliotek, en institusjon eller en enkeltperson. Systemet har også lagt inn klare begrensninger for hva en bruker egentlig kan foreta seg med en slik elektronisk tekst: Bare et fåtall kan "låne" boka samtidig. Man kan bare kopiere eller skrive ut en begrenset mengde tekst. Og hvis en bruker prøver seg på å kopiere hele greia, vil systemet selv identifisere brukeren og stoppe ham/henne i sitt forsett.

Ikke e-bøker fra Tapir
Selv om amerikanske tall tyder på at her kan det være penger å hente, regner ikke Tapir Akademisk Forlag med å gi ut bøker i elektronisk form med det aller første. - Vi forbereder oss på teknologien. Men det er mange problemer forbundet med rettigheter og systemer for bruk og betaling. Du kan si at vi foreløpig sitter i tenkeboksen, sier forlagssjef Torbjørn Lefstad. Ved Universitetsbiblioteket i Trondheim (UBiT) har man ikke inngått noen avtaler om lån/leie av elektroniske bøker, ut over oppslagsverk, håndbøker og leksika. Bok- og mediesjef Stein Johansen kjenner heller ikke til at noen andre norske biblioteker kjøper eller leier bøker på denne måten. - Men i løpet av 2001 vil UBiT se nærmere på tilbudet om elektroniske bøker fra netLibrary, også på bakgrunn av erfaringer Göteborgs universitetsbibliotek har gjort med ordningen, sier Johansen.

Av Lisa Olstad