Kvinner i gavepakke (20.10.00)

NTNU har gode muligheter for å få en stor andel nye professorater og post.doc.-stillinger øremerket for kvinner. Men da må instituttene ta likestillingsarbeidet på alvor.

20 nye professorater og 40 post.doc.-stillinger forbeholdt kvinner. Såpass må til for å bevege gubbeveldet innen akademia, mener statsråd Trond Giske. Tiltaket ble fremmet i regjeringens forslag til statsbudsjett. Giske har stor tro på at forslaget kan bli vedtatt og bekymrer seg ikke for eventuelle arbeidsrettssaker på grunn av EU-direktiver som forbyr radikal kjønnskvotering. - Vi har lagt en del føringer på hvordan stillingene skal fordeles i forhold til kjønnsandeler og fagområder, men har ikke rukket å tenke konkret på fordelingsnøkkelen mellom universitetene, sier Giske til Universitetsavisa. - Stillingene skal være ei gulrot for å rette opp den skjeve kjønnsfordelinga innen akademia. Da er det nærliggende å honorere de som viser størst engasjement innen likestillingsarbeidet. Kanskje vi kan få til en konkurranse mellom fagmiljøene, der vinnerne blir dem som gjør mest på likestillingsfronten?

Verst i klassen. NTNU stiller på jumboplass når det gjelder antall kvinnelige professorer. Per 31. desember i fjor var andelen nede på 8,3 prosent. Universitetet i Oslo hadde på samme tid 15.9 prosent, Bergen 12.4 prosent og Tromsø 9.8 prosent. Det står ikke mye bedre til når det gjelder kjønnsfordelingen for hele gruppen "vitenskapelig ansatte". For NTNUs vedkommende er kvinneandelen ca 25 prosent. I forslaget til statsbudsjett heter det at de nye kvinnestillingene skal rettes inn der kvinneandelen blant studenter og vitenskapelige ansatte er aller lavest. I denne kategorien kan vi plassere mange NTNU-institutter, for ikke å si hele fakultet. For eksempel Fakultet for marin teknikk, som nettopp har ansatt den første kvinnen i en vitenskapelig stilling. Instituttleder Knut Minsaas ved Marin hydromekanikk framhever at dette ikke er en ønskesituasjon, men at det har vært umulig å finne kvinnelige skipsingeniører til professorater. Minsaas tror likevel at ideen om kjønnskvotering har noe for seg. Fakultetet har en del kvinnelige stipendiater som kan komme til å nyte godt av de øremerkede post.doc.-stillingene. Men flere kvinnelige professorer tror han det kan bli verre med, i hvert fall de første årene.

Dristig. Forslaget om å øremerke professorater for kvinner ble for første gang lansert offentlig på en konferanse i regi av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i september. Målbæreren var leder for prosjektet Kvinner og ledelse ved NTNU, professor Rigmor Austgulen. Saken fikk stor medieoppmerksomhet. Hun synes at statsråden har vært meget dristig. - Jeg hadde ikke ventet at han skulle gå ut med så mange som 20 professorater. Jeg synes at han har tatt godt nok i. Vi vet ikke hvor stor "poolen" er der ute, men dette er et initiativ som kan fortelle oss det. Kanskje er der ikke nok kvalifiserte kvinner til å fylle opp en så stor kvote ennå? Det er ikke godt å vite. Men, dette er et utmerket første trinn. Det gjenstår å se om han får det gjennom budsjettbehandlingen, sier Austgulen, som nettopp har startet på forskningsfriår i USA. Hvordan synes du stillingene bør fordeles? - I en eller annen form for konkurranse mellom universitetene. Av typen: du får professorater hvis du har dyktige kvinner. Det blir feil å fordele dem på tradisjonell måte. Hva tror du kan bli den største utfordringen ved å sette i verk forslaget? - Å arbeide politisk slik at det ikke blir en svær protestbølge av menn som synes at de er født på feil tidspunkt. Vi risikere at det kan blir like feil å være mann i akademia som det i århundreder har vært å være kvinne. Det kan vekke aggresjon.

Synnøve Ressem synnove.ressem@adm.ntnu.no

Illustrasjon: Elin Horn