Nobelpris for halvlederplast (20.10.00)

Nobelpristildelingene går i år til forskere som arbeider med de praktiske anvendelser av vitenskapen.

Både i fysikk og i kjemi er det forskere som har vært med å legge grunnlaget for moderne datateknologi, som får prisene. Årets nobelprisvinnere i kjemi har fått prisen for sin forskning på området halvledende plastmaterialer. Dette er et forskningsfelt det stilles store forhåpninger til. Hvis dagens halvledere av silisium kan erstattes av polymerer, kan det innebære reduserte kostnader, større kapasitet og et fleksibelt materiale åpner for spennende anvendelser. Forskning på dette feltet foregår også ved NTNU.

Tilfeldighetenes spill. Den minner mest om en liten flik av en svart søppelsekk, den lille plastfolien fysikkprofessor Emil Samuelsen viser oss. Ganske utrolig at dette er opphavet til årets nobelpris i kjemi, som i år ble delt mellom professorene Alan MacDiarmid (Philadelphia), Hideki Shirakawa (Tokyo) og Alan Heeger (Santa Barbara). Professor Shirakawa oppdaget ved en tilfeldighet polymermaterialet som har større ledningsevne en kobber i 1977. Han hadde instruert sin doktorstudent om å lage en blanding som skulle godgjøre seg over natten. Ved en feiltagelse tok studenten tusen ganger for mye av en bestemt tilsetning, med det resultat at de om morgenen dagen etter fant et helt annet stoff enn de hadde ventet seg. Det sølvglinsende "ab-koket" skulle vise seg å bli grunnlaget for en Nobelpris vel 20 år senere. Halvledende polymerer er i dag ett av de heteste forskningsfelt med stort potensial for framtidig industrivirksomhet. Noen eksempler på anvendelser: dataskjermer, plastbatterier (allerede i produksjon), lys-emitterende dioder (LED), lasere, maling for radarusynlige Stealthfly ….

Halvlederplast. De som har fulgt med på historien om Opticom, Norges mest fluktuerende IT-aksje, vil vite at det er datalager basert på "halvlederplast" som er forretningsideen til dette firmaet. Opticoms datterselskap Thin Film Electronics i Linkøping har i flere år arbeidet med datalager av polymermateriale, men har foreløpig ikke kommet til stadiet der produksjon kan starte. Her ved NTNU forsker fysikkprofessor Emil Samuelsen og kjemiprofessorene Per Carlsen og Georg Hagen innen dette feltet. Årets nobelprisvinner MacDiarmid besøkte miljøet her i 1990. Emil Samuelsen forteller at vårt miljøs viktigste bidrag er studier av hvordan halvledende polytiofen oppfører seg i svært tynne lag. Ved å deponere materialet på vannoverflate, har Samuelsen & Co klart å lage sjikt med tykkelse på tre molkeyler. Under slike forhold viser det seg at molekylene får en foretrukket orientering. Årsaken til dette har en foreløpig ikke kommet til klarhet i, men det er en egenskap som kan få betydning for materialets anvendelse.

Arne Asphjell arne.asphjell@adm.ntnu.no