Sesong for Kleiberg (20.10.00)

- Jeg vet at den siste plata til Madonna har kommet, men jeg har ikke hørt den, sier komponisten Ståle Kleiberg.

Ståle Kleiberg er mannen bak flere av verkene som skal fremføres i Olavshallen i tiden som kommer. Musikkviteren på Dragvoll er sesongens komponist hos Trondheim Symfoniorkster. foto: Lisa Olstad

Over 600 mennesker har funnet sine plasser til kveldens symfonikonsert i Olavshallen. På sjuende rad har også en 42 år gammel mann funnet sin plass. Han blar i programmet og leser at dirigenten er Rolf Gupta. Det står også at det skal framføres verker fra Prokofjev og Hindemith. Så ser han sitt eget navn, Kleiberg, og sitt eget verk, "Kammersymfoni". Ståle Kleiberg lukker programmet og venter i spenning. Klokka nærmer seg halv åtte, og musikerne fra Trondheim Symfoniorkester inntar scenen. Halv åtte begynner applausen å spre seg i den store hallen når de ser dirigenten Rolf Gupta skritte over scenen. Konserten kan begynne.

Smigret.

- Det pleier ikke å se slik ut. Jeg har nettopp ryddet, innrømmer førsteamanuensen Ståle Kleiberg om kontorrom 2430 på Dragvoll. Bak en dobbeldør, som skal hindre at pianoklang av Kleiberg sprer seg ut av rommet, forbereder han seg til fire timer med undervisning i hovedfag musikk. Han er godt fornøyd med gårsdagens konsert med Trondheim Symfoniorkester (TSO). - De er utrolig proffe og har ikke hatt lang prøvetid på dette stoffet, sier Kleiberg. Orkesteret har på sin side valgt Kleiberg som sesongens komponist. Det innebærer at flere av 42-åringens verker skal presenteres på symfoniorkesterets konserter. Verket "Kammersymfoni (Symfoni nr. 2) var opprinnelig TSOs bestillingsverk til Tusenårsjubileet i 1997. Til urframføring i høst har samme orkester bestilt "Konsert for kontrabass og orkester", og på nyåret har de også bestilt et større orkesterverk. Til våren skal Kleibergs første symfoni spilles. - Det å velge en sesongens komponist, er et veldig bra grep for orkesteret. Det bidrar til å gi et inntrykk av en komponistprofil. For meg er det å være sesongens komponist i Trondheim Symfoniorkester ærefullt og smigrende, sier Kleiberg om utnevnelsen. Han benytter sjansen til å gi en verbal blomsterbukett tilbake til orkesteret som ivaretar den kulturpolitiske målsetningen i Norge om at symfoniorkestre i større grad skal fremføre nyskreven og norsk musikk av nålevende komponister. - Sammenlignet med orkestrene i Oslo, Stavanger og Bergen, er TSO mye flinkere til dette.

Strandglimt.

- Jeg ble veldig tidlig opptatt av musikk. Allerede i ni-ti årsalderen var jeg helt oppslukt, skarrer Kleiberg, og minnes tidligere tider på Jæren. - Jeg laget tidlig mindre klaverstykker, helt ubehjelpelig - selvsagt, men likevel… jeg har dem ennå, men ingen skal få se dem, ler Kleiberg. Opplevelsene fra Jæren utgjør ofte inspirasjonsgrunnlaget i musikken til komponisten. Glimt fra barndommens turer på strendene med himmel, hav og horisont vekker klang i Kleiberg. - Disse glimtene eller opplevelsene går det egentlig ikke an å snakke om. Det er kanskje derfor jeg skriver musikk, fordi ordene ikke er dekkende. Som komponist regnes han som en moderne romantiker. Da han var 12 år, bestemte han seg for yrkesvalget, og han har vært yrkesaktiv komponist siden 1981. Fem år senere fikk han tilbud om en vitenskapelig stilling ved Universitetet i Trondheim, og flyttet til stiftsstaden på to ukers varsel. Her hadde han aldri vært før. Og det var et stykke unna hovedstaden. - Oslo har institusjonene hvor viktige beslutninger for komponister tas. Det merkes at jeg ikke lenger kan gå til Tollbugata hvor komponistforeningen holder til, og ta heisen til fjerde etasje og spasere inn. Samtidig er det godt å være utenfor Oslo. Som komponist i Trondheim er det naturlig å ta del i byens totale musikkliv, som er svært rikt. I Oslo er det flere komponister, men altfor mange av disse er fornøyd med at komponistene isolerer seg i sin egen ghetto.

Jern i ilden.

Mens Ståle Kleiberg henter vann for å lage traktekaffe, blir man bedre kjent med komponisten. I TSOs programpresentasjon av Kleiberg kommer det fram at han har hovedfag i musikkvitenskap, samt diplomeksamen i komposisjon fra Norges musikkhøgskole. Kleibergs produksjon omfatter en rekke kammer- og orkesterverk, hvorav mange er skrevet på bestilling fra betydelige orkestre og ensembler. Flere av Kleibergs verker har vunnet solid innpass på konsertprogrammene. Fem av hans kammerverk er også samlet på egen CD, det timelange bestillingsverket til Olavsdageen i 1992 "Rosevinduet" ble utgitt på CD i fjor. Han er med i redaksjonen for fembindsverket "Norges Musikkhistorie" og er hovedredaktør for de musikkvitenskapelige tidsskriftet "Studia Musicologica Norvegica." Det er mye musikk i livet for Kleiberg, men heldigvis deler hele familien interessen. Datteren spiller fiolin, både i kvartett og i orkester, og er dessuten svært så interessert i pop og rock. - Jeg begynner å bli en middelaldrende mann, så jeg er ikke så godt informert om popmusikk, svarer Kleiberg om sitt eget forhold til denne musikksjangeren. Han har registrert at Madonna har kommet ut med ny plate, men han har ennå ikke har hørt den. Det kan bli vanskelig å få tid til det framover også; 2001 og 2002 er fullbooket med oppdrag og gjøremål. Kleiberg jobber med et større verk, men er svært så hemmelighetsfull når det gjelder nærmere opplysninger om det. Det er for tidlig å si noe om det.

Blomster.

Det spares ikke på applaus, og mannen på sjuende rad må fram og motta oppmerksomhet. Han griper konsertmesteren og dirigenten i hånda, gjør en diskret seiersgest til musikerne, tar med seg blomsterkvasten tilbake til sjuende rad, og kan nyte resten av symfonikonserten.

Tore Hugubakken tore.hugubakken@adm.ntnu.no