No English, please! (20.10.00)

Språk-kravene ved opptak til doktorgradsstudier ved NTNU er diskriminerende, mener Richard Sliwka.

"Norske elevers og studenters engelskkunnskaper er generelt gode nok for direkte fagstudier i engelsktalende land" (Nyborg utvalget 1994). "A good command of English is essential for all studies at NTNU" (Study at NTNU, 9.98).

En logisk følge av disse to påstander er at norske studenter ikke trenger å bevise engelskkunnskaper når de vil ta doktorgraden ved NTNU. Ifølge avtalen om nordisk samarbeid snakker en student med diplom fra Jyväskylan Yliopisto eller Ilisimatusarfik like bra engelsk som en student fra Universitet i Tromsø når det gjelder opptak til dr. ing.- og dr. scient.-studier ved NTNU. Studenter fra alle andre land kan, ifølge NTNUs dr. forskrifter, ikke godt nok engelsk for dr. gradsstudier ved NTNU. "Søkere med utenlandsk (ikke-nordisk) statsborgerskap skal dokumentere godkjent eksamen/test i engelsk" (§2.1 dr. ing., dr. scient. forskriftene 1.1.00). Utenlandske studenter må derfor påvise engelskkunnskaper ved å avlegge en av de dyre, kommersielle engelsktestene som TOEFL eller IELTS. Testprisen er diskriminerende høy og tilsvarer 15 prosent av den årlige pengesummen som en person fra Eritrea, Madagaskar eller Yemen har til rådighet og 6 prosent av summen for en person fra India, Togo, eller Turkmenistan.

NAIC. Norske universiteter vurderer selvstendig hvilken utenlandsk utdanning kan innpasses for studier i Norge. For å få til en viss samordning har universitetsrådet gitt oppdrag til NAIC (Informasjons- og kompetansesenter for institusjonene i universitets- og høgskolesektor) å utarbeide forslag hvilke lands studenter kan fritas for engelsktest. Disse forslag er grunnlag for vurdering av engelskkompetanse ved NTNU. Kunnskaper i andre faglig relevante språk ignorerer NAIC. En direkte følge av NAICs monolingvistiske doktrine er at NTNU ikke krever engelsktest for studenter fra visse land: "Citizens from Ireland, the UK, the USA, Canada, Australia and New Zealand do not have to submit TOEFLS/IELTS test results" (Study at NTNU, s. 32). Mens norske og kontinentaleuropeiske studenter strever over flere år for å lære minst ett, ofte to eller tre fremmedspråk, aksepterer NAIC og NTNU engelskspråklige studenter som kanskje ikke har lært ett eneste ord på et annen språk. Faktisk oppnår hvilken student som helst "native speaker" status etter å ha studert ett år ved et engelskspråklig universitet i Australia, Canada, England, Irland, New Zealand og USA. NTNU mener også at studier til BA-nivå ved Obafemi Awolowo University (Nigeria) eller ved andre universiteter i engelskspråklig Afrika fører til høy språklig kompetanse. Hvis en student derimot har studert ved de engelskspråklige universitetene i Filippinene, Guyana, India, Pakistan, på Barbados, Fiji, Jamaica, Malta, Mauritius, New Guinea, Trinidad, så kan en slik student, ifølge NAIC, ikke godt nok engelsk. Fritak for engelsk innrømmes av NAIC for studenter med skoleutdanning fra en rekke land. Engelskundervisning ved skoler i Guyana, på Bahamas, Barbados, Fiji, Jamaica, Malta, New Guinea, Trinidad, Tonga og Western Samoa gir språkferdigheter som NAIC godtar. En student fra Mauritius med Cambridge Overseas Higher School Certificate fra Zia Iqbal Royal College kan engelsk, mener det engelsk språklige University of Mauritius. Det mener også NAIC. En student med baccalauréat fra Lycée Labourdonnais på Mauritius kan engelsk, mener University of Mauritius. Han kan ikke engelsk, mener NAIC. Har en student lært i sju år engelsk på en skole i Albania, Aserbajdsjan, Etiopia eller Tyrkia, så fører dette til samme "fluency" som undervisning på norske skoler. Derimot betrakter NAIC sju år eller mer engelskundervisning på skole i Bhutan, Haiti, Oman, Togo, Turkmenistan, Zanzibar, Tyskland og Østerrike som ikke tilfredsstillende og krever test. Ligger den tyske skolen i Finland (Deutsche Schule Helsinki, tysk skolesystem), får studenten automatisk eksellent engelskkunnskaper attestert, uansett hvor lenge studenten har lært språket, forutsatt at studenten har et finsk pass. Går studenten derimot med et tysk pass på den tyske skolen i Helsinki, så har han ikke lært nok engelsk for dr. graden ved NTNU. Studenten kan selvsagt få godkjent sine engelskkunnskaper ved å søke om finsk statsborgerskap. Dette er billigere og mer effektivt enn å gå gjennom TOEFL. TOEFL gir bevis for engelskkunnskaper i kun to år, etter den tid regnes kunnskaper som glemt og test må gjentas. Et finsk pass kan derimot forlenges og dokumenterer at du aldri glemmer skoleengelsk. You don't speak English? No problem! Du er hjertelig velkommen som dr. student ved NTNU, forutsatt du har et pass fra USA. Å få et amerikansk pass er billigere og lettere enn å bestå en TOEFL. Det eneste en framtidig utenlandsk student må gjøre, er å be sin mor om å føde ham i USA. Lisboa-konvensjonen. Fra 1997 har Lisboa-konvensjon påvirket godkjenning av utenlandsk høyere utdanning i Europarådets land, USA og Canada. Et grunnleggende prinsipp i konvensjonen er at kvalifikasjoner skal godtas på grunnlag av ferdigheter. Et annet viktig poeng i konvensjonen er at studier ved et universitet i et Europaråd-land gir samme rettigheter i alle andre angjeldende land, f. eks. til opptak for dr. gradsstudier. Konvensjonen tillater krav om tilleggskunnskaper hvis det foreligger en vesentlig og relevant forskjell mellom utenlandsk og nasjonalt diplom. Bevis for at utenlandske studier er substansielt forskjellige fra norsk utdanning, ligger ved universitetet det søkes om opptak. NAIC og NTNU krever TOEFL = 500 eller for visse land sju års engelskopplæring. Har NAIC bevis for at 6.5 år engelsk ved en østerriksk skole er vesentlig dårligere enn sju års engelskundervisning i Aserbajdsjan? Reza fra Iran er dr. student i kjemi ved Technische Universität Graz. TU Graz krever tysk, men ingen engelsktest, selv om faglitteraturen er på engelsk. Etter to år dør veilederen. Reza ønsker nå å fortsette hos en NTNU-professor som forsker i liknende problemstillinger. NTNU aksepterer ikke Rezas reelle engelskkunnskaper på faglig nivå og krever TOEFL. Til tross for NTNUs negative holdning kan Reza fortsette sine dr. gradsstudier ved NTNU uten TOEFL. Lisboa-konvensjon gjør NTNUs dr. forskrifter til makulatur.

Relevant språk. Er krav om engelskkunnskaper i det hele tatt relevant for dr. gradsstudier ved NTNU? Konstatering i brosjyren Study at NTNU: "A good command of English is essential for all studies at NTNU" er galt. Forskriftene for dr. polit.og dr. art. nevner ikke krav om engelsk, med god grunn. Gode gresk- eller tyskkunnskaper kan for dr. studier i filosofi være mye mer relevante enn kunnskaper i engelsk. Fransk er essensielt for studier ved Romansk institutt, og kjennskap til latin, italiensk, spansk, portugisisk er sannsynligvis viktigere enn TOEFL scores. Er engelskkunnskaper tilstrekkelig for dr. ing. studier i arktisk arkitektur i Québec? NTNU vil etter gjeldende regler nekte opptak til en student som snakker flytende inuktitut og fransk men som konverserer mindre godt på engelsk, et språk med liten relevans for arbeidet. Er engelskkunnskaper viktig for å ta en dr. scient. grad i biologi om medisinplanter i Kambodsja? NTNU vil ikke gi adgang til en student med beste kunnskaper i khmer og fransk, men med TOEFL = 480.

Faglig vurdering. Kunnskaper i engelsk er viktig, kompetanse i andre språk kan være viktigere for doktorgradsstudier ved NTNU. Vurderingen av hvilket språk på hvilket nivå som er nødvendig for en dr. grad, er ingen oppgave for en administrator som er bundet til de absurde anbefalingene fra NAIC og til de diskriminerende dr. forskriftene ved NTNU. Vurdering av doktorstudentenes fagkunnskaper, inkludert faglig relevante språkferdigheter, burde utelukkende ligge hos veilederen. Higher education is a global business. Det er ikke lenger mulig å foretrekke eller nekte opptak til studenter pga. herkomst, pass, eller andre, ikke kunnskapsbaserte eller ikke faglig relevante kriterier. English? Why not. But no English requirement in NTNU's admission rules.

Richard Sliwka Førstekonsulent, Studieavdelingen