- Mediebildet stemmer med virkeligheten (20.10.00)

Forskerne strider, og resultatene er motstridende. Går det an å stole på forskningsresultater i mediene?

- Dette må jo være forferdelig forvirrende for leseren, som den ene dagen får informasjon om noe, og neste dag ytterligheten av den samme saken, sier Stein Erik Ulvund, barneforsker og professor ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo. Han tror ikke slike forskningsresultater bidrar til å opplyse allmennheten. - Både norsk og internasjonal forskning om skilsmissebarn spriker i alle retninger. Det finnes derfor studier som kan støtte nesten ethvert standpunkt i denne følelsesladede debatten, påpeker Ulvund og mener at fagpersoner har et ansvar for å trekke edruelige og nyanserte konklusjoner.

Heftige kontroverser.

Harald Hornmoen er stipendiat ved Journalistutdanningen i Oslo og forfatter av boka "Vitenskapens vakthunder", som tar for seg forskningsjournalistikk og forholdet mellom forskere og journalister. Hornmoen mener at man må regne med en viss usikkerhet i forskningen: - I de fleste fag er det gjerne et skille mellom mer eller mindre etablert kunnskap og forskning i forskningsfronten. Forskere er jo opptatt av å forske på områder der fakta og teori ennå ikke er sikre. Enten det gjelder medisin, samfunnsforskning eller klimaspørsmål, er det kontinuerlig heftige kontroverser mellom forskere om hva som regnes som fakta eller "riktige" teorier. Hornmoen har ikke fulgt forskerstriden om skilsmissebarna, men mener at oppslag om motstridende resultater er med på å skape et realistisk bilde av hvordan virkeligheten er i forskningen. - I samfunnsfagene kan metodemangfoldet være enormt, og valget av metoder kan igjen basere seg på ulike virkelighetsoppfatninger, sier Hornmoen som også påpeker at det gjerne kan være et stridsspørsmål om hva som er representativt utvalg,. og hva som er den rette måten å tolke dataene på. Stipendiaten mener at medienes håndtering av forskningsresultater også kan være med på å blåse opp striden mellom forskere og gjøre resultatene mer motstridende enn de egentlig er de kanskje er.

Bergen-prosjektet

Har undersøkt 5000 gutter og jenter fra Bergen kommune, i alderen 11-16 år. Prosjektet ble gjennomført i perioden 1997-1999, og hovedfokus har vært rettes mot ulike aspekter ved mobbing. 1300 av barna som svarte, var skilsmissebarn, og forskerne har sammenlignet denne gruppen med cirka 4000 barn og ungdommer som ikke har opplevd skilsmisse. En mer omfattende skriftlig rapport beregnes å foreligge om noen måneder.

Resultatene:
Skilsmissebarn har i gjennomsnitt dårligere skoleprestasjoner. Barn av skilte foreldre er oftere innblandet i hærverk, tyveri og skulking enn andre barn. Forholdet til mor og far er også dårligere blant barn som har opplevd skilsmisse Hos skilsmissebarn er det høyere nivå av depresjon, sosial angst og dårlig selvbilde. Skilsmissebarn i 7.- 9. klasse har fordoblet risiko for å røyke og for å utprøve narkotiske stoffer.

NTNU-undersøkelsen

Rapporten "Skilsmissens virkning på barn" er en del av forskningsprosjektet "Familieendringer og konsekvenser for barn og unges oppvekstvilkår" som er finansiert av Norges forskningsråd. Utvalget består av 473 foreldre i Trondheim og Orkdal kommune, som ble skilt i 1992 eller 1995, med til sammen 910 barn. Undersøkelsen baserer seg på foreldrenes egne oppfatninger av skilsmissens konsekvenser for deres barn, som de har omtalt i spørreskjema.

Resultatene:
Foreldrene mener at de aller fleste barna har opplevd skilsmissen uten registrerbare sosiale eller psykologiske skader. To av tre skilsmissebarn viser positive atferdsendinger. Ett av tre barn viser negative endringer, blant annet ved å tøye grenser. 46 prosent av foreldrene oppga at barna fikk et bedre forhold til dem etter skilsmisse, mens 10 prosent fikk dårligere. Mange barn reagerer med å bli triste, sinte og tause når de får vite at foreldrene skal skilles. Men de fleste har akseptert det etter ett år.

Av Tore Hugubakken tore.hugubakken@adm.ntnu.no