Kullerud besøkte NTNU sist torsdag for å holde kurs i kronikkskriving. Kurset ble arrangert av Rådet for samfunnsdebatt og hadde ti deltakere. Mediemannen Kullerud innledet kurset med å forklare hvorfor han mener det er så viktig å opprettholde dialogen mellom mediene og det akademiske samfunn. Avstanden mellom de to sektorene er blitt større i dag, sier han. Mens vitenskapsfolk er blitt mye mer spesialiserte og for lengst har passert de tretti før spissutdanninga er ferdig, framstår journaliststanden mer som formidlere med spesialutdanning.

Den generelle samfunnsutviklinga karakteriseres av at Informasjonssamfunnet er over oss. Det normative, det moralistiske, det informative, kommer i stedet. Kunnskap basert på innsikt avtar. Kompleksiteten blir borte, konstaterer dagbladjournalisten Kullerud. Han mener den medieskapte samfunnsutviklingen er kjennetegnet ved at journalisten har fått for dårlig tid.
- Før sa man på moro "never check a good story." Nå sier man det på ramme alvor. Etiske betenkeligheter er blitt borte i tidspresset, nyhetene skal ut fortest mulig, sier Kullerud.
Denne utviklinga representerer en fare for demokratiet.
- En konsekvens er at samfunnseliten trekker seg mer og mer tilbake. Vi erfarer at åpenheten har sin grense. Dette mener jeg er skummelt for demokratiet, sier Kullerud.
Bildet er også blitt viktigere. Visuell kommunikasjon i form av foto, grafikk, symboler og tegn, skaper et inntrykk som 'slår' mye sterkere enn ordet, sier han.
Det tredje hovedtrekket ved medieutviklinga er individualiseringa av tilværelsen.
- Vi blir alle forbrukere. Tilværelsen fragmenteres og fellesskapet svinner hen.
- På alle disse tre områdene representerer det akademiske samfunn en motstrømsbevegelse. Vitenskapelig arbeid tar tid; det benytter seg av ord, og det søker helhet. Derfor er det så viktig at akademikerne tar seg tid til å formidle det de driver med, poengterer Dagbladets kronikkredaktør.

Dekanus: - Meget nyttig
Dekanus Gunnar Bovim ved Det medisinske fakultet var den mest prominente deltakeren på kronikkurset. Forutsetningen for å få delta er at man må ha levert inn eget kronikkutkast på forhånd, som så ble vurdert av Kullerud, så vel som de øvrige deltakerne.
Bovim er for tida begravd i arbeid i forbindelse med RiT 2000. Lange arbeidsdager og -kvelder til tross: En dag på kronikkurs er vel anvendt tid, mener dekanusen.
- Dette var både nyttig og lærerikt. Allmenn forskningsformidling er så viktig at dette er et område vi godt kan bli bedre på, mener Bovim. Hva lærte du selv?
- Jeg lærte at når man formidler forskning, gjelder det å være konkret og tydelig.

Av Tore Oksholen