UA 16: Utgått på data (8.11.00)

Petit

Jeg må bare innrømme at jeg følte meg fristet da den sleipe vitnemål-selgeren hos Brentwick University lokket meg med sin innsmigrende telefonstemme: «Vi gir deg et akademisk vitnemål på din livserfaring». Det hørtes egentlig så logisk ut – du har lært mye på din vei gjennom livet, og livsvisdom er fint å få attestert på en skikkelig måte.
Spesielt når du er smertelig klar over hvor mye du har glemt – 30 år senere – av det som egentlig er din akademiske utdannelse. Den graden er i hvert fall gått ut på dato for mitt vedkommende. Hvis noen i dag spør meg om hva en «rekursiv tilbakekoplingssløyfe med Kalmanfilter» er, vil jeg bare stirre dumt ut i luften. Beklager, Jens G. Balchen!
Blir jeg derimot spurt om hvilket år messingradiatoren forsvant fra Fords klassiske Model T, har jeg svaret på rede hånd: 1916.
– Jeg har papir på at jeg er klok, har jeg pleid å si når den yngre garde har påpekt at jeg er teit. Da sikter jeg til mitt gulnede NTH-vitnemål med snittkarakter 1.8 Meget Tilfredsstillende. Men jeg må nok innrømme at papiret bare beviser at jeg har vært klok en gang.
Det hender jeg våkner om natta, våt av svette. Mitt mareritt er at jeg plutselig sitter på eksamensbenken igjen. Jeg er oppe til eksamen i et av de klassiske NTH-fagene, men jeg skjønner ikke bæret.
Nylig var jeg på besøk på mitt gamle fakultet, Elektrofakultetet. Jeg nevnte min fortid som en av Ohmegas brødre. – Kanskje vi skal teste ham i Ohms lov, var instituttstyrer Lars O. Svaasand freidig nok til å foreslå. Jeg ble litt varm i hodet med det samme, men så avfeldig er jeg ikke blitt at den er forsvunnet ut av mitt elektrohode. U=RxI. Når motstanden øker, synker strømstyrken. Jeg har da i det minste lært å resonnere fornuftig.
Forest Gump hadde et glupt visdomsord om opplevelser på livets landevei: «Life is like a box of chocolate. You never know what you’re gonna get». Underveis forsyner man seg av livets konfekteske, og man blir etter hvert et helt annet «produkt» enn det man var når man forlot universitetet.
Om en arbeidsgiver ville ansette meg fordi jeg hadde et papir på at jeg vet mye om amerikansk femtitallskultur, ville han jo ikke bli lurt? Men hvis jeg skulle finne på å ta en doktorgrad i orkdalsskapets historie, ville det bli vanskelig å finne kvalifiserte opponenter til min disputas. Da bør jeg kunne kjøpe meg en doktorgrad som bekrefter at jeg er eksperter i verden på dette?
Så fortsatt jakter jeg på drømmejobben der jeg kan få brukt alle mine velutviklede private interesser: Gammelbiler, jukebokser, America in the fifties, lokalhistorie, orkdalsskap, gamle hus, puzzles, Perpetuum Mobile, Cola-historie, Elvis, diners, latex-undertøy, ridepisker… Noen tilbud?

Arne