UA 16: Krever ekstra rådgiver (8.11.00)

Rådet for studenter med funksjonshemning har for mye å gjøre. Nå krever det ekstra bemanning for å kunne følge opp sine 1000 NTNU-studenter.

Ståle Tvete Vollan er NTNUs eneste rådgiver for studenter med funksjonshemninger. Han kunne tenkt seg å ha fulgt opp studenter, men har ikke tid.

Ny statistikk fra Rådet for studenter med funksjonshemning (RFSF) viser at 1000 studenter har bedt om hjelp og tilrettelegging i forbindelse med studiet på NTNU. 337 av disse har allergi og astma, mens 204 er dyslektikere. 78 studenter har problemer med rygg og nakke. Ellers er også, syns- og hørselshemmede studenter, epiletikere, studenter med psykososiale lidelser og be-vegelseshemmede registrert. Man-ge av studentene får tilbud om ekstra tid på eksamen, mens det for andre kan det være aktuelt med sekretærhjelp, tilpasset stol og egen PC. I de tre årene som (RFSF) har vært aktivt, er det sterk økning i antall registrerte studenter med ulike hemninger.

Tregt.
– Om---fanget av studenter med funksjonshemninger er større enn vi har trodd, sier leder av Rådet for studenter med funksjonshemninger og fakultetsdirektør ved maskin, Åge Søs-veen, som har krevd en ekstra rådgiver for å styrke denne delen av administrasjonen ved NTNU. På Studie-avdelingen er det fortsatt bare én rådgiver som daglig jobber med disse studentene. Til sammenligning har Konsulent-tjenesten for funksjonshemmede studenter ved Universitetet i Oslo en hel seksjon med fire årsverk. Søsveen ser for seg at de to rådgiverne plasseres på henholdsvis Gløshaugen og Dragvoll. – Det er et nederlag å oppsøke en person og ikke finne ham, sier Søsveen om ordningen slik den er i dag, hvor rådgiveren deler seg på de to campusene. Han sier NTNU bør gi en effektiv saksbehandling til studenter slik at de slipper å opplever treg saksbehandling og må vente lenge for å få svar på banale spørsmål. – En ekstra rådgiverstilling kan kortslutte byråkratiske beslutninger, mener Søsveen, som tror dette kan spare studenter og NTNU for ubehageligheter og kostnader. Søsveen kjenner til tilfeller hvor saksbehandlingen tok så lang tid at studenten gikk glipp av eksamen.

Dårligere service. .

– Vi risikerer å måtte yte dårligere service til studentene hvis vi ikke får en person ekstra, sier Ståle Tvete Vollan, rådgiver for studenter med funksjonshemning ved NTNU. Han kjenner daglig på kroppen oppgaver som burde ha vært gjort. Hovedoppgavene er konsultasjoner med studenter som melder sine behov når de begynner på NTNU, samt en kartlegging av studentene etter hvert som studenten eller studiene endrer seg. Oppfølging av studentene er ett av områdene Vollan gjerne skulle hatt mer tid til. – Det er viktig å følge opp med ressurser. Det at vi summarisk tilbyr dyslektikerne én time ekstra på eksamen, betyr ikke at det alltid går bra for dem. Vi må finne den tilretteleggingen som til enhver tid er best, sier Vollan. Blant annet kan Vollan tenke seg å gjøre avtaler med faglærere om kopier av forelesningsnotater for svaksynte, og organisere innlesing av faglitteratur på bånd for blinde.

Kanskje Samskipnaden? .
Studiedirektør Jon Walstad sier han er svært positiv til arbeidet til RFSF, men at det er for tidlig å love en ekstra råd-giver. – Vi jobber med saken, men vi er nødt til å få med oss andre på dette, sier Walstad. Han påpeker at det ikke er lett å få opprettet nye stillinger på administrasjonssiden, som rådgiveren per i dag sokner til. Studiedirektøren understreker at stillingen også har med studentvelferd å gjøre. En dialog med Studensamskipnaden er derfor aktuell i det videre arbeidet.

TORE HUGUBAKKEN tore.hugubakken@adm.ntnu.no