UA 16: Exit sivilarbeidere (8.11.00)

Når sivilarbeidere forsvinner, merkes det på institutt-pungen. Og kanskje blir det dårligere kopiering også?

Snart er tiden ute for den siste sivilarbeider på Kjemi, Øyvind Gustavsen. Foto: Tore Hugubakken.

Tilsammen 40 enheter ved NTNU har i årenes løp hatt glede av sivilarbeideres arbeidskraft. I 1998 og 1999 var det 28 sivilarbeidere spredd rundt på campusene. De voktet institutt-telefonen og var kopimaskinens beste venn. De var yrkesgruppen som gjorde alt det som andre ikke gjorde. Men nå er det snart slutt. Ny lov for sivile tjenestepliktige har stengt døra til forskningsinstitutter og universiteter for sivilarbeiderne. Bakgrunnen er et vedtak i Stortinget fra 1996, som bestemte at bare institusjoner som driver med voldsforebyggende og fredsskapende arbeid, skal få ha sivilarbeidere. I den senere tid har det imidlertid kommet en åpning for at studentradioen, Samskipnaden og Under Dusken kan få beholde sine tjenestemenn. Per i dag har også Kunstakademiet fått midlertidig tillatelse til å ha sivilarbeider. Men ellers blir det lite pasifisme i NTNU-gangene.

Savnet.
En telefonrunde til forskjellige institutter forteller at sivilarbeidernes innsats er dypt savnet. På Historisk institutt må man leie inn studenthjelp for å erstatte den uerstattelige sivilarbeideren, og det koster også mer penger. Ved Institutt for byggekunst savner de sivilarbeideren som kunne trå til med datahjelp. Den institusjonen som kanskje blir rammet hardest av det nye lovvedtaket, er biblioteket I perioder har hele ti sivilarbeidere jobbet her. – Det rammer oss veldig, sier universitetsbibliotekar ved Realfagbiblioteket, Tove Knutsen. Hun peker på at det har blitt et betydelig merarbeid for de som jobber der. Dette biblioteket har mistet halvannen sivilarbeiderstilling som følge av lovvedtaket. De har nå fått overført hjelp fra Teknisk hovedbibliotek noen dager i uka. Knutsen legger ikke skjul på at sivilarbeiderne gjorde en god innsats. – De hadde et kjedelig arbeid med mye kopiering, men de sto på og var flinke.

Øyvind gråter ei.
Nå er det bare fire sivilarbeidere igjen. Den siste på Kjemi møter vi i blokk to på Gløs-haugen. Siden november i fjor har Øyvind Gustavsen vært instituttets altmuligmann: – Oppgavene har vært alt fra å holde orden på kjemikalie-lager, bringe og rengjøre utstyr, til å bistå i enkle kjemiforsøk. Administrasjonen har også benyttet meg til enkelte mindre oppgaver, sier Øyvind. Den siste kjemisivilarbeider gråter ikke over at han bare har igjen tre måneder av tjenesten. Etter plikten for fedrelandet, venter nemlig post.doc-studier på samme institutt.

TORE HUGUBAKKEN tore.hugubakken@adm.ntnu.no