UA 16: Lærer fiskemating på Brattøra (9.11.00)

Oppdrettere fra hele landet kommer til Brattøra forskningssenter for å lære hemmeligheten bak yngelproduksjon av marin fisk.

Ina Svenningsen fra Risør fisk A/S med hendene fulle av piggvaryngel. Piggvarlarver er bare tre millimeter ved utklekking og stiller store krav til oppvekstforholdene. Foto: Synnøve Ressem

Torsk, kveite og piggvar er i ferd med å bli nye satsingsområder for norsk oppdrettsnæring. – Problemet har vært å finne egnede fôringsmetoder for disse fiskeartene, forteller Elin Kjørsvik, daglig leder ved NTNU Brattøra forskningssenter. – Marin fiskeyngel er både mye mindre i størrelse og mindre utviklet enn lakseyngel, og krever en helt annen meny for å overleve. Forskerne ved NTNU og Sintef på Brattøra har funnet løsninger på problemet og tilbyr nå kunnskapen til fiskeoppdrettere fra hele landet. Oppdrettsnæringen står foran nye gjennombrudd takket være marin forskning og ny teknologi.

Tresteg.
Det er en hel vitenskap som læres bort. Kjørsvik sammenligner forskjellen på lakseoppdrett og oppdrett av marin fisk med forskjellen på lengdehopp og tresteg. – Lakseoppdretteren har det privilegium at han kan kjøpe ferdig fiskemat i form av tørrfõr. Torsk- og kveitelarver er langt mer kresne av seg og vil kun fordøye levende organismer. Ikke nok med det: Maten må dessuten ha et nøye sammensatt næringsinnhold og en helt riktig bakterieflora. Slikt fôr selges ikke over disk, men må dyrkes fram. Fôrproduksjon er dermed første steg for den som vil satse på de nye fiskeartene. Først dyrkes mikroalger til det som skal bli mat for fiskelarvene. Deretter starter dyrking av fôrdyr, som er hjuldyr og larver av saltkreps. Først når den produksjonen er i rute, kan dyrkinga av selve fiskeyngelen starte. Tidligere var det mulig å fiske opp for eksempel torske-yngel fra sjøen, men nå blir det forbudt.

Risikofylt.
Det er mange flaskehalser som må forseres og lett å gjøre feil. – En liten feil i starten kan gjøre ubotelig skade, sier Kjørsvik, og understreker at gode vekst- og oppvekstforhold er alfa og omega i yngelproduksjonen. Oppdretts-karene kan sammenlignes med kuvøser og krever like omhyggelig overvåkning og pleie. Feil håndtering kan bli skrekkelig dyrt. Et middels stort anlegg kan ha én million yngel. Stykkprisen på torskeyngel beregnes til mellom åtte og ti kroner. Det er om å gjøre å holde overlevelsesprosenten så høy som mulig og til det trengs kunnskap. Oppdrettere står nærmest i kø for å komme seg på kurs. Kjørsvik forteller at det første kurset ble avviklet i oktober og fikk en strålende evaluering.

Akvakultur i framgang
Akvakultur og fisk er Norges nest største eksportnæring og er fortsatt en næring i vekst. Forskningsmiljøet i Trondheim har gre-id å markere seg internasjonalt til tross for at Norge bruker relativt lite penger til havbruksforskning, sammenlignet med andre land. Island og Skottland bruker betydelig større ressurser på fagfeltet og regnes blant de ledende. Trondheims marine og maritime forskningsmiljøer har EU-status som «Trondheim Marine Systems Research Infrastructure». Det innebærer at mange europeiske forskere kan arbeide en periode i Trondheim. Forsk-erne på Brattøra har internasjonale samarbeidsprosjekter med en rekke forskningsmiljøer i Europa, USA og Asia. Marin akvakulturgruppe driver blant annet forskning innen marin fiskeyngelproduksjon, reproduksjon, gyting og atferd, fiskeavl, dyrking av skjell og mikrobiell økologi. Hovedfagstudentene får delta i nasjonale eller internasjonale forskningsprosjekter. Akva-kulturkandidater får vanligvis raskt jobb etter eksamen. De er etterspurt innen oppdretts-næringen, men er også interessante for forskning, industri, forvaltning og skoleverk.. Forskning og undervisning innen akvakultur skjer i nært samarbeid med næringslivet. Oppdrett av marin fisk er blitt nytt satsingsområde for norsk oppdrettsnæring etter at det ble funnet metoder for landbasert helårsproduksjon. Forskningsmiljøet på Brattøra har spilt en avgjørende rolle for å oppnå dette.

SYNNØVE RESSEM synnove.ressem@adm.ntnu.no