UA 16: Samler løse hoder og bløte bleier (9.11.00)

Språketterforsker Jens Haugan sitter alltid med et smil om munnen når han leser politijournalen i Adresseavisen på mandager. Der er det ikke alltid lett å vite om det er hunden eller mannen som biter.

Språkforsker Jens Haugan leser mange aviser og finner stadig vekk ting han synes er merkelige. Denne bunken skal snart under lupen. FOTO: TORE HUGUBAKKEN

Det er blitt mange av dem, etter hvert; vitenskap- og språkkonstabler på NTNU. Martin Ystenes fanger opp vitenskapelige sprøyt, Tor Erik Jenstad avslører feilaktige opplysninger om opphavet til ord og navn, og Stewart Clarke gir NTNUere jevnlig voksenkurs i engelsk. Jens Haugan samler på dårlig språk. – De fleste som er litt interessert i grammatikk, reagerer på ulike typer feil i tekster. Ofte er det en finner, rett og slett eksempler på ubevisst bruk av språket, mer enn direkte feil. Jeg prøver å analysere hvorfor misforståelser skjer, forteller han.

Politijournal.
Rådgiveren og for-sk--ningskonsulenten ved Sen---ter for etterutdanning presenterer språkblunderne på hjemmesiden og kaller bevismaterialet for «Mykje Merk-eleg Mål i Media». Samme mann leverer også snart inn sin doktorgrad i norrøn grammatikk. For tida jobber språk-forsk-eren med skriftlig kommunikasjon og pedagogisk bruk av IKT i norskundervisningen. Han er også sysselsatt som leder for et prosjekt som skal kartlegge IKT og læring ved NTNU. I flere år har Haugan klippet ut dårlig avisspråk hvor tekst og mening ofte blir villedende. Av spesielle favorittspalter er «Politijournalen» i Adresseavisen på mandager, som beretter om politiets aktiviteter i løpet av helgen. – Jeg har ikke særlig sansen for slike spalter. Hvilken interesse har egentlig folk av å lese om fyll og bråk? spør Haugan, som selv begynte å lese den på grunn av overskriftene han syntes var spekulative, og innholdet som var som fluepapir for en grammatiker. Haugan mener at stikkordsstilen i journalen gjør at folk ikke får vite hvem som er subjekt eller objekt, og hva som egentlig menes. – I de fleste tilfellene oppstår problemene i politijournalen fordi referansen er uklar. I og med at teksten blir så kort, blir mye underforstått som er vanskelig å rekonstruere. Det kan bli komi-ske tolkninger hvis det leses på forskjellige måter, smiler Haugan. Han har gjort Adresseavisen oppmerksom på dette. – I de siste ukene har det vært vanskelig å finne noe der, innrømmer språketterforskeren Haugan, som lurer på om kommentarene på språksiden kanskje har nådd fram til de som redi-gerer politijournalen for Adressa. Får tips.
Selv om Haugan etter hvert har samlet en anselig mengde språkblomster er arbeidet bare en hobby. «Mykje Merkeleg Mål i Media» har fått bra respons og flere faste tipsere som gjerne henviser til nettavisene. – Etter at nettavisene kom, er det lett å se at det skrives veldig fort. Det blir mange skrivefeil, sier Haugan og viser til artikkelen i Oslo-posten som forvekslet «seksuell legning» med «seksuell lengde». Haugan tror at tabbene fort kan skje når det lages tekster fra stikkord, via setninger og av-snitt, til artikler. Da kan plasseringen av ord og setninger raskt bli glemt i journalistens redigeringer. Jens Haugan forundrer seg over den generelle skriveferdigheten blant mange av journa-listene: – Uten å vite hvordan skriveopplæringen er organisert i journalistutdanningen, virker det på meg som om det ikke er rettskriving og formulering som blir prioritert. Jeg tror at det er svært mange som jobber som journalister fordi de er samfunnsbevisste og engasjerte, men at de mangler formell språklig bakgrunn, sier Haugan som også mener at nordiskfaget på NTNU bør ta i et tak for skrivingen. – Når du er ferdig med hovedfag, skal du per definisjon være ekspert på norsk, men i verste fall har du bare skrevet 200 sider. Og det er ikke mye.

Henger ikke ut.
Jens Haugan har ikke tenkt å lage bok om det merkelige mediespråket, men kanskje systematiserer han funnene. Han har stor glede av å diskutere språket med lesere og tipsere. Men den person som tror språketterforskeren har personlig glede av å finne feil, tar feil: – Jeg ønsker ikke å henge ut noen, men heller inspirere til refleksjon over hvordan man bruker språket og hva som kan være konsekvensene, presiserer Jens Haugan.

Klipp fra Mykje Merkeleg Mål i Media

(http://www.hf.ntnu.no/nor/jenshau/mmmaal.htm)

Aura avis 28. september 2000
«Det kostet for mye krefter, og etter ca. 150 kilometer hadde jeg ikke mer å gi. Det ble ganske enkelt for tøft. På en god dag skulle jeg klart å henge meg, men vi ble for svake mot de beste i verden.» (Den norske OL-syklisten Kurt Asle Arvesen i intervju.)

Adresseavisen 20. mars i år
«I et voldsomt sinneanfall skal trondheimsmannen i 20-årene ha tatt en nødhammer ombord en nattbuss og slått flere ganger mot hodene til en annen passasjer.» Kommentar: I alle filmer jeg har sett har folk med flere hoder hatt vondt i sinne, les også om Zaphod Beeblebrox i «The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy»! Ren nødverge, spør du meg!

Aftenposten interaktiv 15. mai i år
«Bløt i bleien, men ellers i god fysisk form fikk Hilde Hansen sin datter Susanne velberget ut av gisseldramaet i går. – Det var forferdelig mens det sto på, men heldigvis gikk alt bra for vår datter, fortalte Hilde Hansen på TV 2 i går kveld.» Kommentar: Det finst mange som slit med urinlekkasje. Denne mora visste nok at ho i vanskelege situasjonar kunne ha slike problem, men heldigvis hadde ho bleie på seg då ho blei utsett for dette dramaet – det var nok forferdeleg mens det stod på ...

TORE HUGUBAKKEN tore.hugubakken@adm.ntnu.no