UA17: Plass til flere på Øya? (20.11.00)

Hvem skal få plass på Øya - Regionsykehuset eller de ikke-teknologiske fagene som i dag er "forvist" til slettelandet på Dragvoll? Kanskje begge to.

Illustrasjon: Elin Horn

Neppe noe er så norsk og så seiglivet som lokaliseringsdebatter. Dette gjelder til fulle for debatten omkring RiT/Dragvoll. Hvilke institusjoner bør få ligge i bykjernen - sykehuset eller universitetet?
I Trondheims tilfelle sikret sykehuset seg tomt i byen lenge før noe universitet var påtenkt, og de ikke-teknologiske fakulteter ble senere lokalisert til universitetssenteret på Dragvoll. Etter langvarig - ja, nettopp: lokaliseringsdebatt.
Men diskusjonen var ikke død - ennå. Trondheims ordfører Anne Kathrine Slungård tok i forrige uke til orde for å diskutere dette en gang til. Hun fikk raskt følge av Kjell Iversen og Rune Olsø, leder og nestleder i Trondheim Arbeiderparti. Til Universitetsavisa sier Iversen nå at initiativet mest ble tatt for å poengtere at man er prinsipielt åpen for å diskutere saken. - Det skal mye til for å endre plasseringen, sier Iversen.
Politikerne fikk raskt følge av dekanus Petter Aaslestad ved HF-fakultetet, som begjærlig grep muligheten til å få saken på dagsorden en gang til. Mens Aaslestads dekankollega Gunnar Bovim ved Det medisinske fakultet med stigende fortvilelse innser at debatten rører på seg fremdeles.

Pliktøvelse?
- Jeg trodde lokaliseringsspørsmålet for lengst var avgjort, men dersom så ikke er tilfelle, må vi benytte anledningen til å si det vi mener.
Slik forsvarer Petter Aaslestad sine uttalelser til Adressa i forrige uke. Her argumenterer han for å foreta et makeskifte mellom NTNU på Dragvoll og sykehuset. Han er oppmerksom på at kvaliteten på husværet kan bli dårligere ved en slik flytting. Men nærheten til byen avgjør.
- Vi ville hatt det bedre om vi var i byen, det har jeg hevdet flere ganger tidligere, blant annet i Universitetsavisa, sier Aaslestad, som medgir at han ikke har den helt store troen på at et slikt makeskifte skal være mulig.
Er det rent pliktskyldig at du hever røsten denne gangen?
- Det er nok et element av det til stede. Samtidig er dette en prinsipiell sak som vi ikke unnlater å gjøre oppmerksom på når anledningen byr seg, sier HF-dekanusen.

For sent.
- Vi er i ferd med å stikke spaden i jorda for de første bygningene. Det er for sent å starte en ny lokaliseringsdebatt, sier dekanus ved Det medisinske fakultet, Gunnar Bovim.
Strålebunkersen er ferdig, garasjeanlegget likeså. - Vi har allerede passert overrennet - vi er nå på hoppkanten. Da er det ikke så lurt å ombestemme seg, sier Bovim.
Dekanusen har stor forståelse for at Petter Aaslestad ønsker seg til byen.
- Det er beklagelig at NTNU ikke ligger på en felles campus. Men løsningen er ikke å flytte oss opp på slettelandet ved Dragvoll. Internasjonalt er det vanlig å legge universitetssykehuset på universitetsområdet. Å plassere oss på Dragvoll vil være å gå mot strømmen, sier Bovim.
Dekanus Bovim argumenterer saklig med sonor bergensrøst. Vi aner likevel en smule desperasjon mellom linjene: En omkamp om sykehusplassering er nettopp hva fakultetet ikke trenger akkurat nå.
Har du noen tro på at diskusjonen om lokalisering kan komme så langt at det blir en realitetsbehandling av det?
- Jeg oppfatter det slik at det har vært en realitetsbehandling - av helsestatsråd Tore Tønne - og at den er avsluttet. For siste gang, håper Gunnar Bovim.

Et miljøspørsmål.
- Det er gode miljøargumenter for å plassere både RiT og NTNUs Dragvollmiljø på Øya, hevder professor Tor Medalen ved Institutt for by- og regionplanlegging.
I sin tidligere tilværelse var Medalen sjef for Asplan Viak i Trondheim, mens firmaet undersøkte trafikkundersøkelse på oppdrag fra RiT 2000. Undersøkelsen sammenliknet alternativene Øya og Dragvoll ut fra hvilket som kom til å gi den mest miljøskadelige utviklingen.
Den konkluderte blant annet med at RiT på Dragvoll vil føre til langt mer privatbilisme enn RiT på Øya. Beregningene viste at oppimot 70 prosent av trafikken til sykehuset vil foregå med privatbil dersom det plasseres på jordene ved Dragvoll, mot rundt 40 prosent om det får ligge der det er i dag. De resterende går, sykler eller reiser kollektivt. Dette gir store konsekvenser for miljøet, sier professor Medalen.
Den samlede trafikken til RiT er klart større enn den til NTNU på Dragvoll. Ved siden av de ansatte som skal til og fra jobb, tar et regionsykehus imot et stort antall besøkende. Dersom man setter sykehuset og universitetssenteret på Dragvoll opp mot hverandre, er det ingen tvil om at - ut fra miljøhensyn - sykehuset må stå i sentrum, mener han.

Plass til begge.
- Men hovedpoenget er at egentlig burde både sykehuset og hele NTNU fått plass i sentrum, sier Tor Medalen.
- Dette gjenspeiler en trend vi ser i andre norske byer, så vel som i Europa generelt: For å bygge et fortettet bysentrum med et minimum av støy- og luftforurensende privatbilisme, er det avgjørende at de store arbeids- og besøksintensive sentraene plasseres i sentrum, i området hvor kollektivtrafikken er mest utbygd. Ved å legge stadig flere aktiviteter der kollektivtrafikken er best, er det heller ikke nødvendig å bygge flere parkeringsplasser fordi det er lettere og enklere for folk å forflytte seg på annen måte enn med bil. Slik er det et symptom at ikke ble etablert nye p-plasser da en bygde Realfagbygget på Gløshaugen og at det det bare er en bensinstasjon igjen i Trondheim sentrum, sier professor Medalen.
Men hvor skal Dragvoll-miljøet gjøre av seg, om det flyttes til Øya?
- Det fins betydelige arealer både på Marienborg og rundt Sorgenfri, hvor man nå koster på seg en plasskrevende oppstillingsplass for busser. Man vil måtte bygge i høyden og det er mange imot. Men høyblokkene er på vei opp i randsonen av sentrum - både på Brattøra og på Nedre Elvehavn bygges det i høyden, sier professor Tor Medalen.

tore oksholen
tore.oksholen@adm.ntnu.no