MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

UA17: Sjelen i opplegget er kommunikasjon (20.11.00)

Nettbasert undervisning spiller på alle internettets muligheter.

Fjernundervisning er et helt feil begrep å bruke i denne forbindelse, presiserer Arvid Staupe og Arvid Holme. Nettbasert læring er uttrykket de bruker om den infrastruktur for undervisning de er i ferd med å utvikle, et felt som de ubeskjedent hevder å være blant de beste i Europa på.

Papir meningsløst.
Vi skjønner ganske raskt at nettbasert læring ikke går ut på å legge lysark ut på nettet og tilby et kompendium for nedlasting til papir. Nei, virkelig nettbasert undervisning spiller så sterkt på Internetts muligheter at studentene må sitte ved skjermen, skal de ha nytte av undervisningen. Det betyr for eksempel at det er lagt inn hyperlenker som gjør at du kan foreta utdypende "avhopp" underveis, videosnutter som belyser spesielle tema og lydbilder som utfyller informasjonen på skjermen. I et skjermbasert undervisningsopplegg trenger det ikke bli så stor forskjell på en øvingsoppgave og et dataspill. Når et undervisningsopplegg er så gjennomsyret av nettets muligheter, blir det meningsløst å be om en "papirutgave av forelesningene".
- Sjelen, selve fundamentet i vårt undervisningsopplegg, er kommunikasjon, sier Staupe. - I det øyeblikket studentene ikke bruker skjermen, har vi tapt. Men vi supplerer også med skriftlig informasjon, legger han til.

Egen palett.
Arvid Staupe var med på å utvikle nettbasert undervisning i Internett allerede på 80-tallet. I dag underviser han i operativsystemer ved NTNU med de verktøy ILS har utviklet. Vi fikk et innblikk i hvordan nettbasert læring fungerer ved at Staupe viste oss eksempler på hvordan opplegget virker sett fra studentenes side. En skriftlig "anmeldelse" av et slikt system må nødvendigvis bli blek, situasjonen må oppleves foran skjermen. Vi ble imponert da vi fikk demonstrert kursopplegget for faget Operativsystemer, som består av 500 sider tekst og 700 figurer samt videosnutter på maksimum to minutter. Noen eksempler på hva som er mulig:
o studenten kan lage sin egen arbeidspalett,
o lage en "særinteresse-sti" gjennom programmet,
o visualisere et operativsystems virkemåte gjennom animasjon,
o hyperlenker til datahistorie, banebrytende "papers" og lignende.
Staupe har valgt å legge inn en god del poesi for å bryte opp den tekniske rammen.
Lysarket er den "atomiske undervisningsenhet" som skal være så interessant at det fanger oppmerksomheten. Små enheter letter gjenbruk, og det er mulig å stokke dem i forskjellige varianter. I den nettbaserte versjon gis studentene mulighet til å foreta denne stokkingen selv.