MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

UA17: Eksplosiv vekst i nettbasert læring (20.11.00)

Markedet for utdanning på nett anslås til minst 75 milliarder dollar per år.

"I will put my course online next year", er straffeeksersisen denne gråhårete læreren med bukseseler må gjennomgå i en annonse for Academic Systems, et firma som leverer infrastruktur for nettbaserte kursopplegg.

Som nytt kommunikasjonsmedium har Internett fått en rask utbredelse. Radioen brukte 30 år på å nå ut til 40 millioner hjem, fjernsyn brukte 13 år på å få samme utbredelse, mens Internett brukte fire år på å nå 125 millioner brukere (1999). En slik eksplosiv vekst av en ny kanal for kommunikasjon får selvfølgelig store konsekvenser på mange områder. Handel er ett eksempel, opplæring et annet.
Nettbasert læring er den foretrukne betegnelse på undervisning via nettet. Internett Learning Systems er bare ett eksempel på nye virksomheter som vokser fram innen denne sektoren. Her er noen flere eksempler som belyser hva vi kan vente oss på dette feltet i årene som kommer:

Nettverksuniversitet.
NTNU er en av drivkreftene bak Nettverksuniversitetet (NVU), et samarbeid om nettbasert undervisning, mellom universitetene og de statlige høgskolene. Målet er å gjøre høyere utdanning lettere tilgjengelig for voksne studenter, uavhengig av geografi og livssituasjon. NTNU og Universitetet i Bergen samt sju høgskoler deltar. NVU hadde en økning i påmeldinger til kurs på 40% i høst, og det tilbys til sammen 155 universitets- og høgskolefag.
I våre naboland Sverige og Danmark deltar også de høyere læresteder i denne utviklingen. For eksempel er Chalmers tekniske høyskole i Göteborg én av fem partnere i nettundervisningsbedriften K-World som denne høsten lanserer "Kunnskapsgåvan" - fire interaktive kursopplegg som tilbys det svenske folket gratis via web.
"Webucation" er betegnelsen danskene benytter på tilbudet fra "Danmarks Virtuelle Universitet", et initiativ fra danske myndigheter. Dette er ikke et nytt lærested, men et koordineringsorgan for videregående utdanningsinstitusjoner som skal tilby det danskene kaller nettbasert fjernundervisning.
I England planlegger flere universitet et internettbasert, globalt universitet som skal konkurrere om de nærmere 70 milliarder dollar dette markedet representerer per i dag. I Australia følger annenhver student studier på nettet, og i Sør-Afrika er utdanningstilbud på nettet blitt en alvorlig konkurrent til de tradisjonelle universitetene.

Boom i USA.
I USA er selvsagt nettskoler "big business". Spesielt for etter- og videreutdanning i medisinske fag har dette markedet tatt skikkelig av. En medvirkende årsak til dette er at amerikanske leger er pålagt å ta kurs for å holde seg oppdatert. Ifølge Chronicle of Higher Education har de tradisjonelle universitetene problemer med å holde på lærerkreftene fordi lønnstilbudene fra kommersielle web-skoler ligger vesentlig høyere. Lederen for etter- og videreutdanningen ved Duke University sier han velger å se den nye trenden som en mulighet, ikke som en trussel. - Disse dot.com'ene kan bli våre partnere, sier han. - Vi har fagkunnskapen, og de vet hvordan de skal gi opplæringen det formatet nettet krever.
Nettlærestedet University of Phoenix har allerede blitt USAs største universitet med over 75 000 studenter. Det er ikke et tradisjonelt universitet i Phoenix, Arizona, som står bak dette tiltaket, men et privat, børsnotert firma, The Apollo Group. Deres neste trekk er å bli et globalt lærested. De har allerede fotfeste i Nederland, og satser nå sterkt i Mexico og Brasil. De vurderer også Asia. - I Kina har 21 av 22 studenter fra videregående ingen plass å gå for å få høyere utdanning, sier Klor de Alva, president i Apollo International.

arne asphjell
arne.asphjell@adm.ntnu.no