UA17: I emeritusens hule (20.11.00)

Arne Espelund, Professor emeritus, Institutt for materialteknologi og elektrokjemi

Kontorhulen til den arbeidsglade professor emeritus Arne Espelund bærer preg av en lang karriere knyttet til jernets historie i Norge. Esker med jernprøver fra de ulike deler av landet og verden for øvrig til venstre i bildet, til høyre slaggklumper fra jernproduksjonen. Foto: Arne Asphjell

Jernframstilling og bokproduksjon er stikkord for Arne Espelunds liv som professor emeritus. Og innimellom litt folkedans.
Arne Espelund er blitt 71 år, men jobber i følge eget utsagn like mye som en doktorstudent. Med status som professor emeritus har han havnet på et mindre og mer bortgjemt kontor, og det er ikke enkelt for en fagmann som har samlet skrifter og gjenstander gjennom et langt liv. Jernets historie i Norge er Espelunds hovedemne, og gjestestolen måtte ryddes for slaggklumper før vi kunne ta plass. Vi hadde bare så vidt satt oss ned før emeritusen fikk telefon fra Narvik ingeniørhøgskole. Der var de i ferd med å analysere gammelt jern fra et fyr, og søkte råd hos eksperten om sannsynlig opphav for jernet.
2000 års jernhistorie.
Espelund med sin sans for effektivitet kombinerte telefonsamtalen med en jernforelesning for både journalist og innringer, og da Espelund la på røret, hadde vi svar på de fleste spørsmål vi hadde tenkt å stille:
Jernframstillingens historie i Norge deles inn i fem hovedepoker:
Direkte framstilling med tyngdepunkt i Trøndelag. Fra før år 0 til ca 500.
Direkte framstilling med tyngdepunkt Østlandet og Gauldalen. Periode 700 - 1350 (Svartedauen).
Direkte framstilling med tyngdepunkt Nord-Østerdal, fra 1400 til 1800.
Industrialisert, totrinns jernframstilling med tyngdepunkt Sørlandskysten, 1620-1870.
Jernverket i Mo i Rana, 1955-89.

Fem prosent av jordskorpen er jern. I dag bruker vi 400 kilo jern årlig per hode i Norge. I middelalderen brukte vi en kilo per år per gård. Det sier litt om det førindustrielle Norge. Arkeometallurgi er betegnelsen på fagområdet som metallurgen Espelund jobber sammen med arkeologene om. Samarbeidet har pågått i tolv år, og NTNU er det eneste universitet i Europa som har samarbeid mellom disse to disiplinene.

Én bok i året.
Espelund utgir i gjennomsnitt én bok per år på eget forlag, og finansierer egen forskning gjennom bokutgivelser. De tre siste er "Brunosten. Historien til et godt næringsemne gjennom 100 år", "Kobber i Det Nordenfjeldske Bergamt" og "Bondejernet i Norge". Nå arbeider han på "Den store boka om jernet", som skal ta for seg de tre første epokene av jernets historie i Norge. Og han har heller ikke tenkt å gi slipp på sitt prosjekt om en bok om internasjonal folkedans før han gir seg.


arne asphjell
arne.asphjell@adm.ntnu.no