MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

UA17: P4-mennesker (20.11.00)

Du sto opp morgenen og skrudde på P4. Det ga deg en trivelig start på dagen og økte din livskvalitet. Du var en universitetsansatt og et sted mellom 28 og 48 år. Du hadde meldt deg på en radiokonkurranse hvor du kunne vinne flere tusen kroner, bare du ble ringt opp av P4 og husket dagens P4-tall. Før ble du gal av tanken på å bli ringt opp og ikke vite tallet. Nå fulgte du nøye med og var beredt. Du hadde to barn som du kjørte til barnehagen, og mens du kjørte videre til jobb, hørte du på radio. Du var på jobb og gjorde det du pleide å gjøre. Kanskje var det forskning. Eller administrasjon. Undervisning. Rekruttering. Planlegging. Whatever. Du så ofte ut av vinduet, så studentene og mintes at du var noen år yngre, hadde draget og digget P3. Så var du ferdig på jobb. Du hentet ungene i barnehagen. Du satte på pastaen. Noen hadde skrudd over på P3 hvor de spilte nordnorsk rap. Det var irriterende, særlig da du var sliten i hodet. Du var et P4-menneske. Du skrudde over på soft og mykt 80-talls-Phil Collins som ble etterfulgt av Celine Dion. Deretter sang Phil Collins enda litt mer. Du laget deg mat. Du ønsket ikke vanskelige eller kjedelige radiodebatter om Nord-Irland eller Palestina, ikke nå. Du skrudde opp radioen når du hørte ordene "bensinpriser" "hesten til Märtha Lousie" eller "Hallvard Flatland.". Men egentlig syntes du det var best at de ikke snakket så mye på P4. Du leste om Britney Spears i VG og om Britney Spears i Dagbladet. Du skrudde av musikken for å se på TV. Det var så spennende med Juni og Åge i Hotell Cæsar. Snart så du igjen på klokka. Du visste det var tid for åndsmassasje, som du ironisk hadde kalt det. Du sank ned i sofaen da P4s Siv Stubsveen åpnet for kjærlighet uten grenser. Det slo deg ofte at livet var kjedelig, men at det ikke gjorde noe så lenge det var behagelig. Til slutt la du deg for å sove. Men denne gangen fikk du ikke sove. Du våknet. Du tenkte. Du skjønte at du var i ferd med å bli et A4-menneske. Du kledde på deg, gikk ut i Trondheimsnatta. Du ringte på hos Club 4. Og spurte om du kunne bo og jobbe der.

tore h.