- Jeg er ikke riktig person her, er hans begrunnelse.

Siviløkonom Stein Erik Aagaard (44) påsto i Universitetsavisas juninummer at han visste hva han gikk til da han takket ja til uriasposten som økonomidirektør ved NTNU. Foranledningen for intervjuet var et lønnssystem som nektet å betale ut junilønn og feriepenger i tide, og fortvilte NTNU-ere som sto i kø for å få seg en sjekk hos Aagaards medarbeidere. Men den nytilsatte så det som en artig utfordring, sa han, å få forbedret ett og annet ved økonomistyringa ved universitetet.

Denne uka pakker han sine ting og går. Uten å vite hvor det bringer ham i neste omgang.

- Det er bedre å ta skrittet ut i det usikre, enn å bli i en jobb man ikke trives med, sier han.

Tapte muligheter
Selv avviser han at det skulle være noe spesielt dramatisk ved å gå på tre ukers varsel: - Jeg bestemte meg helt fra første stund for at jeg ville gjøre opp status etter seks måneder, og at prøvetida - like mye som at NTNU fikk prøve meg - skulle være at jeg fikk prøve NTNU. Nå har jeg prøvd, og kommet til at jeg ikke er riktig person her. Da er det logisk at jeg ikke fortsetter. Og oppsigelsestid i prøvetida er på tre uker.
Var ikke utfordringene så artige likevel, Aagaard?
- Joda. Artigere kunne det knapt ha blitt! Jeg ville prøve å gjøre det beste ut av det verste på kortest mulig tid. Men økonomisystemene er på feil spor, og min vurdering er at de ikke kan tilfredsstille brukernes behov i løpet av de første par årene. Da føler jeg at jeg ikke kan gjøre en god jobb innen rimelig tid, og da er det heller ikke artig lenger, nei.
Er det noen som har nektet deg å få systemene på rett spor? - Nei, men det er heller ingen som har gått aktivt inn for et sporskifte, ingen som sier "Ja! Dette gjør vi!" Jeg tror jeg har vært rimelig aktiv i de foraene som kunne ha gitt ekstra drahjelp, både ved NTNU og sammen med de andre universitetene. Men her har man holdt på i tre år og rotet med lønns- og regnskapssystemer som har kostet flere titalls millioner, og kan fortsatt ikke tilby brukerne noe mer enn før. Tenk på alle mulighetene til forandringer vi har gått glipp av i den perioden. Du sier med andre ord at NTNU er et håpløst universitet? - Det sier jeg ikke. Jeg sier bare at det ikke er stedet for meg nå. Som trondhjemmer er jeg stolt av NTNU, og har alltid sett betydningen universitetet har for vekst og levevilkår i Midt-Norge. Jeg tror imidlertid at NTNU har et stort forbedringspotensial. Jeg tror på endringer og på en filosofi som tar utgangspunkt i "kundenes" behov. Litt mindre skoleflinkhet og litt mer galskap kunne vi vel også ha tålt.

- Hiv systemene!
Det er ingen hemmelighet at lønns-og personalsystemene ved NTNU har vært en kilde til både utgifter, merarbeid og frustrasjoner. Regnskapssystemet Oracle Financials, som ble innført i januar 1998, skulle gjøre slutt på skufferegnskap, ulik praksis og manglende oversikt, var meningen. I stedet fortsatte folk å føre skyggeregnskap over en lav sko, og en periode brukte regningene evigheter gjennom systemet. Det IBM-baserte lønnsutbetalingssystemet ble innført i mars i år, og bare noen måneder senere kollapset det. Samtidig har NTNU manglet en standard for prosjektregnskap og en standard for budsjettkontroll - og det var særlig disse to tingene Aagaard håpet å få innført da han tiltrådte i mai. Uten at det noen gang kom så langt.

- Det ville vært banalt enkelt, det er ikke noe månelandingsfartøy som skal lages. Dagens systemer tilfredsstiller ikke brukerbehovene og er ikke brukervennlige. Fortsatt fører folk skufferegnskap. Vi burde gått inn nå og gjort noen grep: tatt IBM og Oracle ut av drift og rullet inn noe som setter oss på riktig kurs og som vi vet fungerer, mener Aagaard. - Med bedre systemer og en klart definert grunnfilosofi kunne ting takles på en bedre måte enn før. Det ville vært å gjøre det beste ut av det verste.

Ny direktør om et halvt år

- Det er for tidlig å bestemme om økonomisystemene må byttes ut, sier universitetsdirektøren.
Statsautorisert revisor Rolf Tørring fra konsulentfirmaet PricewaterhouseCoopers er nå engasjert som leder for Økonomiavdelinga. Han begynner på mandag, og er engasjert for et halvår. Til da skal man ha fått på plass ny direktør. Tørring hadde tilsvarende engasjement månedene før Stein Erik Aagaard tiltrådte, og universitetsdirektør Vigdis Moe Skarstein er glad for å ha fått inn en mann som kjenner universitetet og systemene her.
- Så bruker vi månedene framover på å gå gjennom Økonomiavdelinga og se på oppgavene der, og hvilke krav vi må stille til systemene og til ledelsen, sier hun.
Ikke erstatningskrav. Hva som vil skje med de problematiske økonomisystemene, er ennå ikke avklart. - Aagaard har løpende vurdert systemene og kontraktene i forhold til kravspesifikasjonene, men han slutter før vi har fått ferdig et grunnlag å ta beslutninger på. Så vi kommer fortsatt en tid til å bruke de systemene vi har, mens vi sammen med de andre universitetene vurderer hva vi skal gjøre med dem.
Det er lenge siden man vurderte å reise erstatningskrav overfor IBM. Er det tatt noen avgjørelse her?
- Nei,det er ikke bestemt.
Aagaard mener selv at han ikke var rette person på rette plass. Er du enig i dette?
- Det må jeg bare ta til etterretning. Jeg hadde jo håpet at han var det, sier Vigdis Moe Skarstein.

Tekst og foto: Lisa Olstad