MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Moms på tjenester gir dyrere forskning (24.11.00)

Innføring av moms på tjenester kan gi oppdragstørke for forskningsmiljøer som lever av oppdrag fra det offentlige. Sintef Unimed henter sytti prosent av oppdragene sine fra staten.

De nye reglene vil også føre til at NTNU må registrere seg som momsforetak, men universitetets hovedvirksomhet – utdanning – blir unntatt fra momsplikten.

Næringslivet er allerede momspliktig og får fradrag for all "inngående" avgift (Det vil si moms på det som kjøpes inn til virksomheten), og deres priser vil dermed neppe øke. Men det blir dyrere for stat og kommune å kjøpe forskningstjenester. Det innebærer en risiko for at antall oppdrag til Sintef og NTNU vil gå ned. Konsekvensene vil bli størst for Unimed, ettersom rundt sytti prosent av instituttets oppdrag kommer fra det offentlige.

Ikke oppsigelser
– Vi er ikke spesielt glade over dette. Men jeg tror ikke vi går under, sier Jon Magnussen i Sintef Unimed. Magnussen er forskningssjef ved avdeling NIS Helsetjenesteforskning, men uttaler seg på vegne av hele Unimed. Instituttet er, med noen unntak, lite utstyrstungt, poengterer forskingssjefen. Dermed har vi ikke mange store innkjøp hvor vi kan føre fratrekk for inngående moms. Det betyr at når det må betales 24 prosent moms på de tjenester Unimed leverer, så vil prisene også stige med noe nær 24 prosent. – Vi lever i all hovedsak av det hodene våre produserer, og da er det ikke mye inngående moms å trekke fra, sier Magnussen.

Frykter dere for framtida?
– Nei. Vi forutsetter at intensjonene fra regjeringen følges opp, slik at offentlige oppdragsgivere blir tilført ekstra midler slik at de har råd til å holde oppdragsmengden oppe på dagens nivå. Dersom det ikke skjer, kan innføring av moms gå ut over virksomheten vår.

Kan det bli aktuelt å gå til oppsigelser?
– Nei.

Frykter konsekvensene
Ved siden av Unimed er Institutt for industriell miljøforskning (IFIM) ved Sintef Teknologiledelse den enheten hvor moms på tjenester vil gi de mest følbare konsekvensene. Forskningssjef Torunn Lauvdal ved IFIM sier at instituttets oppdrag for en vesentlig del kommer fra institusjoner som er momspliktige. – Jeg legger ikke skjul på at vi frykter konsekvensene, sier Lauvdal.

Ryddigere forhold
Økonomidirektør Anne Lise Aunaas i Sintef har undersøkt hvilke virkninger momsendringene kan få for de ulike delene av stiftelsens virksomhet. Er det slik at Sintef nå stålsetter seg mot virkningene av de nye momsreglene?
– Nei. Selv om deler av våre aktiviteter utvilsomt vil kunne bli skadelidende, er dette totalt sett en fordel for Sintef. Når loven trer i kraft vil hele vår omsetning sannsynligvis ligge innenfor momsloven. Dette vil skape ryddigere forhold, fordi vi slipper avgrensningsproblematikk knyttet til paragrafen om fradrag på forhånd for inngående avgift. Videre vil dette bety at våre driftskostnader vil bli redusert da vi får økt fradrag for den inngående avgiften, og ytterligere reduserte kostnader dersom lov om investeringsavgift bortfaller, sier Aunaas.

At det innføres en momsavgift på 24 prosent betyr ikke nødvendigvis at prisene øker med 24 prosent. Årsaken er at det er forskjellen mellom inngående og utgående moms (Det beløpet som plusses på varer og tjenester virksomheten selger utad). Når en virksomhet pålegges å legge på moms på de varer og tjenester man selger, får man samtidig anledning til å trekke fra den moms man selv har betalt. Dagens momslov skaper problemer for virksomheter som regnes delvis innenfor og delvis utenfor momssystemet. Disse problemene vil Sintef nå slippe unna.

NTNU må også regne moms
Situasjonen er den motsatte for NTNU, som fram til i dag stort sett har vært utenfor momsområdet. Men nå må institusjonen registrere seg som momsforetak. Dette vil bli komplisert, siden man bare kan trekke fra moms for de deler av virksomheten som faller inn under momskravet. En annen kompliserende faktor blir å skille mellom hva som er "oppdrag" og hva som er "bidrag til virksomheten." Førstnevnte er momspliktig, sistnevnte ikke. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) definerer oppdragsvirksomhet slik:

"Med oppdragsvirksomhet menes eksternt finansiert virksomhet som etter bestilling utføres mot betaling og der oppdragsgiveren betinger seg eiendomsrett til resultatene oppdragene frambringer."

Alle direkte og indirekte utgifter skal dekkes av oppdragsgiver. Når det gjelder bidrag, kan man samfinansiere. Dersom denne definisjonen viser seg å holde stikk, vil institusjonen slippe unna momsen dersom man selv skyter inn noe av midlene.

Av Tore Oksholen