UA18: Pol Pot skal ikke ha skylda for alt (30.11.00)

Arne Byrkjeflot "proletariserte seg" på midten av syttitallet, da han hoppet av NTH-studiet og begynte på Ila & Lilleby Smelteverk. Der er han fortsatt og trives med det.

Klubbformann Arne Byrkjeflot (t.h.) bruker vel 50% av arbeidsdagen til fagforeningsarbeid. Foto: Arne Asphjell

Den unge studenten kom fra Namsos og begynte på Teknisk fysikk, NTH, høsten 1969. Året etter kom det store studentopprøret til Norge, to år etter Paris. Det var Rød Front som førte an i opprøret, og Arne ble med i bevegelsen. Han fullførte nesten studiet, bare diplomen manglet. Den var han nesten ferdig med, men en dag var alle dataene han hadde samlet, borte fra kontoret. Siden han var passe lei, dro han like godt i militæret. Etter fullført verneplikt tok han sveisekurs og gikk en kort stund arbeidsledig før han begynte som mekaniker på Ila & Lilleby Smelteverk. Der er han fortsatt, og politikk er også i dag hans altoppslukende interesse og hobby.

Lobbyist.
- Jeg bruker like mye tid på politikk i dag som da jeg var student, sier han. Det er kanskje ikke så rart, for listen over politiske verv er imponerende lang: Fagforeningsleder for Lilleby Metall, nestleder i LO Trondheim, medlem i landsstyret for Kjemisk industriarbeiderforbund og FESIL, arbeidsgiveren. Han er vararepresentant for RV i Trondheim Bystyre og sitter i styret for Nei til EU.
Da vi møter ham, har han nettopp avsluttet en treukers lobby-maraton for at kraftkrevende industri skal få beholde sine nåværende strømpriser. Denne kampen ble kronet med seier.
Han har deltatt i mange kamper gjennom årene, for eksempel blokadene mot Svanen Vaskeri (1985) og Evaco Plast (1986). Bedriften han har jobbet på i 25 år, gikk konkurs i 1991, og hvert år etter det har vært en kamp med ryggen mot veggen sier han.
Har han noen gang angret at han ikke fullførte studiet og valgte en annen karriere? Nei, er det kontante svaret. - Det er mer interessant å jobbe her enn å være vitenskapelig ansatt på Gløshaugen, det ville bli for kjedelig, mener han.
Samtidig innrømmer Byrkjeflot at det hadde vært artig å bli ferdig sivilingeniør. Han har fått flere tilbud om å fullføre studiet, og vi skjønner at han ikke helt har avskrevet tanken. Hvis den endelige konkursen kommer på Lilleby, tar han kanskje fatt i fysikkstudiene igjen. - Det skal jeg klare, sier han uten å nøle.

Betinget etterpåklokskap.
Men angrer han på sine politiske standpunkter - støtte til Stalin og Pol Pot? - Det spørsmålet kan ikke besvares med ja eller nei, sier han. - Vi var maoister, ikke stalinister. Maoismen var et oppgjør med Stalins sosialismemodell. Vår debatt om Stalin dreide seg om hvorfor det gikk så galt.
Og vi får en lengre utgreiing om historien bak Stalins tvangskollektivisering i 1929-31, Maos reformer i Kina i perioden 1949-55 og konfliktene i Vietnam, Kambodsja og Afghanistan. - Vi støttet frihetsbevegelser som sloss mot en okkupant, men det betyr ikke at vi støttet alt disse bevegelsene sto for og alt det de gjorde, presiserer Byrkjeflot.
- Folk må se dette skillet, legger han til. - Jeg er ikke i tvil om at Pol Pot gjennomførte massemord i Kambodsja og at det var galskap, men det er ikke riktig å gi ham skylda for alt.
- Vi visste nok at det foregikk overgrep i Kambodsja og vi var alt for blåøyde når vi var på besøk i Albania. Men det irriterer meg at det blir så enkelt framstilt i ettertid, sier Byrkjeflot som medgir at han nok er blitt litt rundere i kantene med årene, men sin kommunistiske grunnholdning har han i behold.

Dagens debatt om AKP m-l ernes fortid er lagt ut på "debatt og angre"-sidene hos AKP på nettet: http://www.akp.no/