UA18: Organisasjonsstruktur (30.11.00)

Ledelsen har ordet:

Kollegiet har initiert en prosess med sikte på å forbedre institutt- og fakultetsstrukturen ved NTNU. Naturlig nok er det en skepsis til dette i våre fagmiljøer. Mange har nettopp vært gjennom større reorganiseringer, og er lite motivert for å gå inn i nye. På den annen side vil det være galt å la organisatoriske strukturer festne seg hvis de opplagt er uhensiktsmessige på lang sikt. I forskning må vi hele tiden vurdere og revurdere i lys av ny kunnskap og nye teorier. Det er smertefullt å gi slipp på sine opprinnelige ideer, men skal man ikke stagnere, må man være villig til å endre tenkning og problemstillinger. Organisasjon kan ses på som en manifestasjon av den kunnskap vi har om hvorledes vi fungerer administrativt og ledelsesmessig, internt og eksternt. Den erfaring vi har høstet og de behov vi ser, bør også her føre til revurderinger.
Utgangspunktet for vurdering av fakultetsstruktur vil være fakultetenes oppgaver. De viktigste enhetene ved et universitet er instituttene. Det er her kunnskap skapes og formidles via undervisning. Hovedgrunnen for å opprette organisatoriske strukturer over instituttnivået er å få ivaretatt oppgaver som ikke kan løses på det nivået. En slik oppgave er ansvaret for grader og studieprogrammer. En annen oppgave er ansvaret for større koordineringsoppgaver. Ved NTNU har vi valgt en modell hvor fakulteter ivaretar fellesoppgaver, i stedet for å opprette nye organisatoriske nivåer direkte under Kollegiet som sentre og programmer. En tredje oppgave vil være å ivareta forholdet til bransjer, forvaltning, organisasjoner og bedrifter.
Studieprogrammer og forskning må følges opp med kvalitetssikring og markedsføring, og det må arbeides med den faglige videreutvikling av NTNU. Det krever organisatoriske enheter av en viss størrelse, som har tilstrekkelig kompetanse og handlekraft. Ved at den faglige og administrative ledelse har en bredde i oppgaver, kan man sikre fleksibilitet, bedre kompetanseutvikling og intern utnyttelse av ressurser.
Viktig er også utvikling av en felles kultur og forståelse. Gjennom ansvar for en rekke ulike aktiviteter vil det utvikles bedre innsikt i ulike behov og kunnskapsmessige utgangspunkt ved universitetet. Det er ingen tvil om at f.eks. gjennom dekanmøtet er det utviklet en bedre intern forståelse og respekt for ulike tradisjoner og ulike oppgaver og behov. Ut fra en slik tankegang kan det derfor være en fordel at et fakultet har både profesjonsstudier og "frie" studier. Det er også viktig å skape en god rekrutteringsbasis for lederstillingene ved universitetet. Derfor trenger vi mennesker som har erfart universitetets kompleksitet. Mulighetene for dette ligger primært i ledermøtene på fakultetene, fakultetsstyrene, dekanmøtet, fakultetsdirektørmøtene og Kollegiet. I denne prosessen vil ledermøtene være de viktigste. Det er derfor viktig at de gir muligheten for god intern dialog.

Rektor Emil Spjøtvoll