UA18: De politisk brennheite syttiåra
(30.11.00)
Rød Front dominerte i Samfundet først på 70-tallet, "sto på krava" og truet med "væpna revvolusjon". Det ble roligere da de politiske aktivistene dro ut i arbeidslivet for å proletarisere seg. Er de kommet til sans og samling i dag?
|
Sterkt engasjement på lørdagsmøte i Storsalen 1971 |
Etter at TV2-programmet "Rikets tilstand" satte fokus på AKPs historie, har vi fått en mediedebatt om det hete politiske klimaet på syttitallet, da Rød eller Raud Front var en dominerende faktor i norsk studentmiljø. Flere enn sosialminister Guri Ingebrigtsen har blitt konfrontert med sine "ungdomssynder". Mange av dem har i dag ledende posisjoner i samfunns- og næringsliv. Men til forskjell fra Ingebrigtsen har de fleste valgt å forholde seg tause.
I Trondheim var Studentersamfundet en arena for politisk aktivisme og debatt gjennom hele 70-tallet. Engasjementet var brennende, og frontene sto bokstavelig talt steilt mot hverandre. Men forandringen fra akademisk koseklubb til politisk forum begynte ikke her, like lite som studentopprøret startet med opptøyene i Paris 1968.
Ingen brostein.
Ved universitetene i USA startet den opposisjonelle studentbevegelsen tidlig på 60-tallet. Allerede i 1966 ble det i Samfundet vedtatt resolusjoner mot amerikanernes krigføring i Vietnam. I 1968 raste veggavisdebatten på "Stripa," der noen blant annet foreslo å bruke Maos lille røde som gyldig stemmetegn i Samfundet.
Skremt av den nye tid avslo Høgskolestyret forslag om å brosteinlegge Gløshaugenplatået. De fryktet at steinen kunne bli brukt som skyts i et lokalt studentopprør!
Våren 1970 marsjerte studenter over hele landet mot momsen og studiefinansieringen. I Samfundet oppsto konflikt mellom Rådet og Storsalen etter et vedtak om å bevilge 5000 kroner til streikende gruvearbeidere i Kiruna. Det ble etter hvert flere liknende støtteresolusjoner med påfølgende debatter.
Ved formannsvalget i vårsemesteret 1970 dukket Rød Front opp for første gang, men tapte. Lørdagsmøtene ble viet temaer som Vietnamkrigen, Midtøstenkonflikten, forsvarsdebatt og EEC (Fellesmarkedet). Om høsten ble det heftige basketak mellom politi og demonstranter i forbindelse med at filmen Green Berets ble satt opp på Sentrum Kino. I Samfundet gikk det mot politisk valg og det første Rød Front-styret ble innsatt under hovedparolene "Seier for arbeidernes og studentenes kamp, Kamp mot USA-imperialismen og Sovjets sosialimperialisme".
Ampert til venstre.
70-årene fortsatte med politisk engasjement og sterk polarisering. Marxist-leninistene (ml'erne) ble aldri noen tallmessig stor gruppe, men gjorde seg likevel sterkt gjeldende. Allianser ble knyttet på kryss og tvers. I tillegg til Rød Front fikk vi etter hvert Grasfronten, Progressiv Front, Sosialistisk Front, Grønt alternativ og Grønt Gras.
Blant kampsakene var motstand mot EEC, internasjonalt solidaritetsarbeid, abortmotstand og støtte til de mange arbeidskonfliktene som raste på 70-tallet. Store ressurser ble lagt ned i valgkamparbeid, produksjon av løpesedler og "geriljamøter" mellom kandidatene. Temperaturen var høy. Motsetningene raste bare unntaksvis mellom "rød" og "blå". De bitreste fiendene gjennom hele 70-tallet definerte seg gjerne til ulike sider på venstresida. Studentene som ikke ble oppslukt av politikken, gikk helst på Klubbaften på fredagskveldene.
Ble revet med.
Hva kunne ligge bak det brennende engasjementet? En god del lot seg nok bare rive med på en motebølge og var med på "den fjøla som ramlet mest". "Kult" og "hipt", ville det kanskje ha hett i dagens språkbruk. Andre hadde et mer bevisst verdivalg som utgangspunkt, sterkere eller løsere fundert på et ideologisk grunnlag. Ml-bevegelsen hadde også denne variasjonen.
De ekte gammelopprørerne er i dag mindre opprørske i uttrykk. De er blitt rundere i kantene, men sitt ungdommelige, politiske engasjement har de i behold. Vi har snakket med en av de ekte proletariserte fra den gang, en som fortsatt befinner seg blant proletariatet.
arne asphjell (BLÅ)
arne.asphjell@adm.ntnu.no
synnøve ressem (RØD)
synnove.ressem@adm.ntnu.no
|