- Hvis hjelpemiddelet blir brukt på den riktige måten, så vil dette revolusjonere fonetikkundervisningen, sier doktorgradsstudenten Jørn Almberg ved Lingvistisk Institutt om lydkartet som er laget med utgangspunkt i fonetikkundervisningen ved NTNU. Kartet er enestående i Norge. Almberg klikker seg inn på siden "Norske språklyder" (http://www.ling.hf.ntnu.no/ipa/no/) for å vise hva han snakker om.

Boklig studium.
- Det gamle systemet gir passiv informasjon. Det vi har laget, er et interaktivt kart som inneholder tekstinformasjon og lydeksempler, forteller stipendiaten mens han klikker seg mellom vokaler, konsonanter, og viser i lyd og tekst hvordan folk fra Bodø sier "hammer".
Og for uinnvidde; fonetikk er læren om språklyd. Et emne som alle språkstudenter må gjennom. Paradoksalt nok har dette studiet av lyder vært utpreget boklig. Til nød har foreleserne sluppet seg løs med å imitere f.eks ulike dialekt-lyder. Men nå har det blitt andre lyder....

Gammel drøm.
Jørn Almberg, som foreleser i forprøvene i fonetikk, hadde lenge drømt om å kunne gjøre noe med det statiske språklydkartet som studentene pugget. Det hadde også Kristian Skarbø, en hovedfagsstudent i datalingvistikk som også jobbet på instituttet. Høsten 1994 studerte han fonetikk i Bergen og brukte mange timer på å høre gjennom gamle opptak av ymse vokaler og konsonanter.
- Det var en ganske museal stemning, og IPA-tegnene (lydene, red.anm.) ble temmelig abstrakte for oss som satt der, forteller Skarbø. Han tenkte at det måtte være en enklere måte å gjøre dette på. Høsten 1997 begynte han å studere informatikk ved NTNU. Samtidig begynte han å arbeide med ideen om å lage interaktive referanser ved hjelp av web-teknologi.
- Jørn og jeg har siden utviklet dette i fellesskap, og vi har hele tiden kunne dra veksler på andre personer i miljøet på Lingvistisk, sier han.

Positiv respons.
I desember i fjor ble den første demoen med seks språklyder laget. Elleve måneder senere kunne man sette en foreløpig strek. Og i stedet for tørre kart, fikk man nå en mer aktiv tilnærming til materialet, med lyder og skrevet tekst. Almberg og Skarbø har brukt folk i Dragvollmiljøet, som ennå har dialekten i behold, til å lese inn eksempelord.
Jørn tror at det nye hjelpemiddelet vil heve kvaliteten på undervisningen. Han bruker nettsiden i undervisningen, og har allerede fått positiv respons fra studenter og kollegaer. Men et reelt problem for fonetikkstudentene er at maskinparken på NTNU ligger i bakleksa i forhold til den teknologiske utviklingen. En oppdatert maskin er en forutsetning for å kunne benytte dette fonetikktilbudet.
- Utstyret på datasalene kunne ha vært bedre. Det mangler lydkort og en moderne nettleser, og er en maskin fire år gammel, blir den for gammel.

Planer for flere fag.
Prosjektet er støttet med universitetsmidler. Lingo er et samarbeidsprosjekt innenfor fagfeltet IKT, språk og læring. Prosjektet utvikler utdanningsopplegg hvor innovativ teknologi integreres med språkdidaktikk.
Til neste høst er det planer om et nettbasert fjernstudium i fonetikk og språkvitenskap ved NTNU, hvor det nye lydkartet vil bli et bærende element. Det planlegges også å lage interaktive lydkart for engelsk og fransk, samt at Germanistisk institutt har også søkt om midler til å få laget et tilsvarende opplegg. Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap har planer om å legge ut flere tekster og lydeksempler, som vil bli knyttet opp mot "Norske språklyder".
Kristian og Jørn vil uansett fortsette utviklingen av neste versjon: et generelt verktøy for datastøttet læring av fonetikk og språkvitenskap.

tore HUGUBAKKEN
tore.hugubakken@adm.ntnu.no