Den tyske kjemiprofessoren Walter Kaminsky som i disse dager besøker NTNU, gjorde for noen år siden en tilfeldig oppdagelse som har gitt oss mer miljøvennlig plast, polyolefin.
- A star in the sky of chemistry, sa professor Martin Ystenes da han introduserte professor Walter Kaminsky fra Universitetet i Hamburg for sine kolleger ved Institutt for uorganisk kjemi. Kaminsky er her som opponent når Jan Lasse Eilertsen skal forsvare sin doktorgrad om bruk av katalysatorer i forbindelse med plastproduksjon fredag (8. desember).
Tilfeldig oppdagelse
Professor Kaminsky gjorde ved en tilfeldighet en viktig oppdagelse når det gjelder bruk av katalysatorer i produksjonen av plast på 80-tallet. Han brukte kjernemagnetisk resonans (NMR) for å studere virkningen av en metallocen-katalysator han hadde oppdaget, men som var for lite aktiv til å være kommersiell interessant. Men da NMR-røret plutselig sprakk, kom fuktighet fra luften til, og reaksjonen gikk plutselig mye raskere. Dermed ble effekten av en annen viktig komponent i katalysatoren, såkalt MAO, oppdaget.
De to oppdagelsene, metallocenen og MAO, har ført til at mer og mer av plastmaterialene vi omgir oss med i dagliglivet kan bli erstattet av mer miljøvennlige plaster. Miljøfordelene ved polyolefiner er bl.a. at de består kun av hydrogen- og karbonatomer, at de ikke er giftige, og at de er lette å resirkulere. Kaminsky arbeider også med utvikling av prosesser for å bryte ned plastene igjen i enkle molekyler, noe som vil gjøre plasten enda mer miljøvennlig. Den nye teknologien gjør også at polyolefiner er blitt billigere og raskere å produsere, og det blir mindre avfall fra produksjonen. Nye produksjonsmetoder gjør også at stadig nye typer av polyolefin-plast kan fremstilles helt transparent.
Fra plastposer til kosedyr
Polyolefiner kjenner man i dag blant annet fra vanlige bæreposer i plast og ulike beholdere, men plasttypen har gjennom teknologiske nyvinninger fått stadig nye anvendelser som i lysark, isolasjon, seteputer og kosedyr for å nevne noe. Professor Kaminsky refererer til prognoser som forteller at hver andre nye fabrikk for polyolefiner som etableres de neste ti årene vil baseres på den nye teknologien. Produksjonen av polyetylen, en av de to viktigste polyolefinene, vil øke fra 30 millioner tonn per år i dag til 55 millioner tonn i 2010. Med den nye teknologien kan polyolefiner lettere skreddersys til bestemte formål. Mikrostrukturen kan endres slik at bestemte egenskaper som stivhet, elastisitet, overflate og lignende kan tilpasses behovet. Det vil øke bruken blant annet i bilindustrien, og andre materialer som tre, metall, glass og andre plaststoffer vil i mange sammenhenger bli erstattet av polyolefiner.
Tekst og foto: Arne Asphjell
