MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

UA19: Uenighet om jenteflukten fra matematikkfaget (18.12.00)

Jenter er mindre interessert i matte, enn gutter. Kanskje kan "opplevelsesmatte" uten lærebøker, matteklubb og en ny image for hele mattefaget hjelpe?

- Gutter får mer oppmerksomhet enn jenter i mattetimene på skolen, hevdet forsker Ingvill M. Holden. Foto: NTNU Info/Rune Petter Ness

Jenter i grunnskolen sier at de ikke liker matte. Jenter på videregående velger bort realfag. Enda færre jenter velger teknologiske studier på universitets- og høyskolenivå. Men hvorfor velger jenter bort realfagene i et av verdens mest likestilte land? Svaret på det spørsmålet er ekspertene uenige om. Derfor er det også omstridt hvilke tiltak som skal settes i verk for å snu trenden.
For andre år på rad tok Skolelaboratoriet ved NTNU og Norges tekniske vitenskapsakademi (NTVA) tak i denne problemstillingen. Med utgangspunkt i spørsmålet "Finnes jenteteknologi?" diskuterte rundt 20 frammøtte temaet på Lerchendal gård onsdag (6. desember). Dessverre uteble to av de tre innlederne, noe som gikk ut over gløden i debatten.

Jenter krever mer.
Innlederen Ingvill M. Holden, som er førsteamanuensis ved Institutt for matematikk, startet med å peke på grunner til at jenter ikke viser interesse for matte:
- Fortsatt er det slik at gutter får mer oppmerksomhet og oppmuntring i dette faget, i tillegg settes det større krav til guttene enn til jentene. Dette skjer selv om læreren bevisst går inn for å ikke gjøre forskjell, fortalte Holden og påpekte at jenter i større grad enn gutter er avhengig av å få ros og oppmerksomhet. De trenger å føle at det ikke er flaks når de får til matte, men at de faktisk kan. Det må også stilles krav til dem, sa Holden og tok til orde for en ny måte å lære bort faget på.

Kast matteboka!
- Hurtigregningssyndromet gjelder ennå. Hvis du er flink til å regne oppgaver, får du bare enda flere oppgaver du kan rase av gårde og regne videre på. Dette er ikke bra matteundervisning, sa Holden, som ikke ville legge skylden på fagplanene i skolen. Derimot ga hun lærebøkene strykkarakter.
- Matte foregår best uten bøker. I stedet for å regne oppgaver fra bok, bør vi appellere til lek og nysgjerrighet - lage opplevelsesmatte, sa Holden.
Fem skoler i Midt-Norge har i alle fall bestemt seg for å prioritere matte. De er med i Minerva-prosjektet, som ledes av Holden. Dette er et tiltak for å få jenter i barne- og ungdomsskolen til å bli mer interessert i matte. Prosjektet prøver ut nye undervisningsmetoder, bringer elevene i kontakt med rollemodeller og står bak kurs for lærere og foreldre. Mottoet er at matte best læres gjennom lek og spill. En egen matteklubb for jenter skal få jentene til å synes at faget er gøy. Ingvill Holden tror at en ny type undervisning og ekstra oppmerksomhet, vil gjøre flere jenter interessert.

Ny image.
Førsteamanunsis Berit Skog ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap måtte melde forfall som innleder, men hennes planlagte innlegg ble lest opp. Stikk i strid med Ingvill Holdens syn, viste Skog til en undersøkelse som konkluderer med at det ikke er noe galt med jentenes selvbilde eller selvtillit. Skog pekte i stedet på at jenter rett og slett ikke er interessert i realfag. På denne bakgrunnen reiste hun spørsmål om hvordan man kan endre fagets innhold, slik at det blir bedre tilpasset jenters interesser? Hennes eget forslag til løsning var å la mattefaget reflektere tidstypiske trender. Kanskje kan man selge realfaget som et livsstilsprosjekt?

Lære av mobiltelefonen?
Jenter har hittil ikke vært så raskt ute med å ta i bruk pc, cd-rom og internett. Derimot er det betydelig mange flere jenter enn gutter som bruker mobiltelefon. Det viste en undersøkelse Berit Skog gjorde blant niendeklassinger i 1999. Skog mente at mobiltelefonen har fanget opp sentrale aspekter i jentekulturen, og derfor appellerer mer til jenter enn til gutter. For jenter er mobiltelefonen et nyttig og sosialt hjelpemiddel som man kan bruke kreativt. Berit Skog stilte så spørsmålet: Kan mobiltelefon-trenden være et utgangspunkt for å utvide interessen for teknologi?
Skogs spørsmål ble imidlertid hengende noe i lufta. Siden hun selv ikke var til stede, ble diskusjonen naturlig nok litt hemmet. Debatten som fulgte, bar også preg av at enkelte hadde mer lyst og behov for å lufte egne erfaringer. Få tok utfordringen med å diskutere hvilke nye strategier som bør prøves ut.

Karen Anne Okstad