UA19: Ny strategi ved NTNU: Mindre undervisning, mer læring (18.12.00)

Heretter kan studentene regne med færre forelesninger og tradisjonelle eksamener. Men de skal ikke slutte å lære for det.

Studiekvalitet er et forslitt festtaleord. Men det er også et ord som kan fylles med innhold. Torsdag behandlet Kollegiet NTNUs første "offisielle" undervisningsstrategi. Dette ti sider lange dokumentet gjør et helhjertet forsøk på å fylle festtaleordet med innhold. Ikke på detaljnivå, men såpass at vi skimter klare konturer av en plan for omlegging.
- Vi må prøve å sette det lærende objekt - studenten - mer i sentrum, og ha et større innslag av studentsentrerte læringsmetoder. Det er noe annet å planlegge et læringsforløp enn et undervisningsforløp, sier prorektor Kathrine Skretting, som har ledet arbeidet for den nye strategien.

Forplikter seg.
Å skifte fokus på denne måten må nødvendigvis få en del konsekvenser. Det blir ikke lenger nok å tilby undervisning og arrangere eksamener. Strategien legger derfor opp til atskillig større omfang av problembasert læring, mer sammensatte oppgaver, gruppearbeid, samarbeidstrening og informasjonssøking.
For at dette skal kunne skje, må NTNU-ledelsen forplikte seg til å gi fagmiljøene tilgang til faglig pedagogisk støtte og opplæring: Det må opprettes faglige møteplasser og arrangeres pedagogiske seminarer. Det må arrangeres minst ett omfattende pedagogisk utviklingsprosjekt i året. Og det må tas hensyn til de nye pedagogiske vinder når det planlegges ombygginger og nybygg.
Fagmiljøene må på sin side ta ansvaret for å planlegge mer helhetlig for studentsentrert læring. Ved å tilrettelegge for grupper med spesielle behov. Ved å sørge for gruppebaserte læringssituasjoner. Ved å trene studentene i skriftlig og muntlig kommunikasjon. Ved å opprette flere studentassistentstillinger (med tilbud om pedagogisk opplæring). Og for allmennfagenes del: tilby mer undervisning, tettere oppfølging og økt faglig veiledning.

Andre eksamensformer.
God studiekvalitet krever at studentene gir tilbakemeldinger på fag, studier og undervisning. Strategien slår fast at NTNUs metoder for slik evaluering må videreutvikles og spres bedre ved universitetet. Fagmiljøene må sørge for at det blir et selvfølgelig element i læringsopplegget - og for selv å drive kontinuerlig lokalt, pedagogisk utviklingsarbeid.
Den tradisjonelle, skriftlige eksamen kan være både dyr og lite verd, er det etter hvert mange som mener. Undervisningsstrategien slår tydelig fast at alle heretter skal se med friske øyne på alt som minner om eksamen. - Den må være en del av læringsforløpet, mer enn bare en test på slutten av studiet, sier Skretting. - Vi må ha en form som er mer læringsrettet. Som måler forståelse, evne til nytenking, samarbeidsevner.
I strategien heter det nå at NTNU bør gjennomføre tidsavgrensede pedagogiske eller organisatoriske forsøk med hensyn til eksamen. Fagmiljøene blir bedt om å tenke alternativt over hele spekteret med hensyn til eksamensformer og sensurering - og om å redusere antall eksamener for hver student, hvis det er mulig.
Hvis alle disse gode hensikter skal kunne oppfylles, erkjenner strateginotatet, må vi få flere gode lærere. Det betyr at undervisningskompetanse heretter skal få mer vekt i saker som gjelder tilsetting, stillingsopprykk og lønnsplassering. Det må følges opp av et støtteapparat for den enkelte lærere, og ordninger for pedagogisk rådgivning.
Avslutningsvis slår strategien fast en sterkere satsing på IKT som pedagogisk hjelpemiddel.

Hjelp fra vest.
Strategien har gått mange runder før den omsider havnet for endelig behandling på Kollegiets bord. Bidrag i ellevte time kom fra professor Graham Gibbs ved Open University i England. Han forsker på undervisningsstrategier, og ble invitert til strategiseminar ved NTNU. - Han hadde så mye å bidra med, sier Skretting. - Blant annet ved å minne oss om at hvis vi ikke har en plan for implementering, får ikke en slik strategi noen særlig innvirkning. At det å tenke læring i stedet for undervisning får vidtrekkende konsekvenser for det å skrive studieplaner. At vi må skille tydelig mellom overordnede mål og visjoner, og mer presise mål og strategier. Og at vi må ha en plan for å måle virkningene av det vi gjør.
Hva skjer når strategien er klubbet?
- Da må både ledelse og fagmiljøer forplikte seg i forhold til hovedlinjene. Kollegiet må fatte noen vedtak. Dekanene må følge opp i sine miljøer. Jeg tror det kan være lurt å ha noen gulrøtter på lur - penger til gode tiltak, for eksempel, sier Kathrine Skretting.

lisa olstad
lisa.olstad@adm.ntnu.no