UA19: En Univac til begjær (18.12.00)

I dataalderens barndom på NTH var datamaskinen Univac 1108 arbeidshesten. Etter at den ble pensjonert i 1980, gikk den i dvale på Svean Kraftstasjon i Klæbu. Nå befinner den seg på Norsk industriarbeidermuseum på Rjukan.

Har du vært på museumsbesøk og fått se gjenstander du slett ikke trodde var modne for den slags? Gjenstander som er en del av det du oppfatter som din nære fortid og som når de er blitt museumsgjenstander, sier en god del om hvor historisk du selv er blitt?

Déjà vu på Rjukan.
Jeg opplevde det i fjor høst, da jeg besøkte Norsk Industriarbeidermuseum på Rjukan. Museet holder til i den nedlagte Vemork kraftstasjon. I den svære maskinhallen med gamle, stillestående generatorer er det god plass. Her har museet satt opp en serie tidsbilder fra det sekelet vi nettopp har lagt bak oss. "Den nye arbeidsdagen" heter utstillingen som er inndelt i tidsperiodene 1920-40, 1940-50, 1950-60 og 1960-80.

Det var i den siste seksjonen jeg fikk det store sjokket. Der sto det plutselig en Univac 1108 datamaskin, nøyaktig maken til den jeg jobbet med som fersk sivilingeniør og nyansatt forsker ved Regnesenteret NTH. Den umiddelbare reaksjon var forbauselse over at en Univac hadde funnet veien hit. Dernest ble jeg forbauset over at en Univac som var i bruk så sent som på åttitallet, var blitt museumsgjenstand. Slikt sier også litt om egen alder, og man blir unektelig litt mollstemt. Jeg har lett for å bli fylt av nostalgiske vibrasjoner. De veltet fram i rikt monn ved dette uventede synet av operatørkonsollet på Univac-maskinen jeg en gang hadde hatt et så intimt forhold til. Min umiddelbare innskytelse var at dette måtte være Univacen Norsk Hydro brukte en gang i tiden. Men faktisk var det akkurat den maskinen jeg selv hadde operert i min tid.

Dette møtet med egen datafortid satte tankene i sving, og førte til at jeg begynte å granske litt nærmere hvordan det hadde seg at det sto en Univac i fjellheimen i det indre Telemark.

Første maskin i 1962.
NTHs datahistorie startet med den danske maskinen GIER som kom til det nyopprettede Regnesenteret i november 1962. Maskinen ble fort for liten, og tre år senere kom amerikanske Univac 1107 på plass. I desember 1969 ble den erstattet av en raskere og større maskin, Univac 1108.

På denne tiden gikk jeg i 4. klasse på Elektroavdelingen NTH, og mange studenter var blitt vant med databehandling som et spennende og nyttig verktøy i forbindelse med prosjektoppgaver. Den gang ga det status å vandre med en bunke hullkort under armen i korridorene på Sentralbygget. Derfor var det også konkurranse om å slippe til med datakjøringer på Univac'en, spesielt i perioden på ettermiddagen da det ble kjørt såkalt "Open Shop". Du leverte dine hullkort i en luke, og operatørene lastet dem direkte inn i Univacen via en kortleser. Resultatet fra kjøringen kom kort tid etter ut på en printer.

I overgangsperioden fra Univac 1107 til 1108 ble det store frustrasjoner hos data-avhengige studenter. Nedmonteringen av den gamle maskinen og installeringen av den nye førte til redusert kapasitet, og mange av dataoppdragene måtte sendes til Computas' Univac-anlegg i Oslo for kjøring der. Da ble selvsagt "turnaround", som det het på den tidas dataspråk, vesentlig lengre.

Men frustrasjoner til tross, data var et nytt og fascinerende felt, og møtet med Univac førte til at undertegnede sammen med flere andre studenter fra studieretning for teknisk kybernetikk (som den gang het reguleringsteknikk og var det mest datarettede studiet ved NTH), valgte å ta diplomoppgaven ved Regnesenteret.

Nytt fagfelt.
Mange av oss havnet i en nyetablert gruppe for "Performance Evaluation" - ytelsesvurdering av datamaskinsystemer - ledet av engelskmannen Peter Hughes. Studentene Alf Engdal, John Inge Markussen, Ole Christian Wiig, Svein Østevik og Arne Asphjell kom alle fra reguleringsteknikk, mens Geir Moe kom fra fysikk.

Gjennom arbeidet i denne gruppa fikk vi nærkontakt med den nyinnstallerte Univac 1108. Vår oppgave ble bl.a. å utvikle "benchmarks" - standardiserte kjøringer som skulle teste hva maskinen var god for og hvordan den eventuelt skulle konfigureres for å utføre oppgavene på den mest effektive måten. Disse benchmark-eksperimentene ble gjort på kveldstid, og vi kunne starte og stoppe maskinen etter behov - kort sagt operere den som en personlig datamaskin. Dermed fikk jeg et intimt forhold til konsollet eller operatørpanelet som jeg 30 år senere fikk se igjen på Rjukan.

Univac 1108 fikk en levetid på vel ti år ved NTH (perioden 1970-80), og er dermed den hovedmaskin som har hatt lengst levetid i Gløshaugens historie.

Teknisk museum i Klæbu?
Et teknisk museum i Trondheim har vært diskutert med jevne mellomrom, uten at diskusjonene så langt har gitt seg konkrete utslag. Mens vi snakket, handlet østlendingene. NTHs første superdatamaskin, fjorten år gamle Cray X-MP/2, forsvant til Teknisk museum i Oslo. Her troner den plysjrød og sofastor i utstillingslokalene på Frysja.

På begynnelsen av åttitallet var Klæbu Bygdemuseum sterkt opptatt av mulighetene for at et regionalt teknisk museum kunne bli en del av museumstilbudet i Trondheims nabokommune. Kirsti Jordet, som var ansatt hos Fylkeskonservatoren og bodde i Klæbu, var en av drivkreftene i å utrede disse mulighetene. Flere møter ble avholdt om mulighetene for å etablere Teknisk Museum Klæbu, men lite konkret kom ut av møtene - med ett unntak: Klæbu Bygdemuseum fikk tilbud om å overta NTHs Univac 1108 for bortlagring i påvente av et framtidig museum. Og klæbyggene takket ja!

Dermed bar det til Svean kraftstasjon i Klæbu med de mange kabinettene som utgjorde en stor datamaskin anno 70-tallet. Det var et artig og litt paradoksalt syn å se "bonkailler" fra Klæbu som kom med jekktraller og rullet Univac-kabinettene ut gjennom dørene i Runits lokaler på Lerkendal. I maskinhallen på Svean ble maskinen drapert i plast, og gikk inn i en tornerosesøvn som skulle vare til langt utpå nittitallet.

Etter en del år på samme sted blir nødvendigvis et slikt "databerg" litt i veien, og mot slutten av åttitallet ble maskinen flyttet til et lager bygdemuseet har ved Brøttem, i nærheten av Selbusjøen. Men lagerplass vil alltid være et problem i museumssammenheng, og klæbyggene begynte vel etter hvert å innse at datakolossen fra NTH ville forbli en fremmed fugl i museets portefølje.

Univacen til Vemork.
Et av medlemmene i museumsstyret i Klæbu var LOs distriktssekretær Kjell Flønes. Han var ved en anledning på Norsk Industriarbeidermuseum, og spurte museumsdirektør Bjørn Edvardsen om han kunne være interessert i å overta en av NTHs første datamaskiner. Når alternativet er kasting, vil som regel de fleste museumsledere strekke seg langt for å berge gjenstanden. Dermed takket direktøren ja til flere tonn med datautstyr. Univac'en ble hentet med lastebil, og kort tid etter fikk den innpass i utstillingen "Den nye arbeidsdagen". Der står den fortsatt og imponerer de besøkende med hvor stor en datamaskin kunne være for 30 år siden - og hvor liten regne- og lagerkapasitet den har i forhold til dagens pc-er.

arne asphjell
arne.asphjell@adm.ntnu.no


Les mer om universitetets datahistorie på nettet: http://www.ntnu.no/itea.info/runit/datahist.html

Byttet Univac mot brusfabrikk

Det var som museumsbestyrer ved Orkla Industrimuseum at undertegnede dro til Rjukan for å besøke Norsk Industriarbeidermuseum. Bakgrunnen var at museet med hjelp fra Ringnes hadde kjøpt inn en av Norges aller siste brusfabrikker som ble drevet som enmanns "håndverksbedrift". Rjukan Mineralvannfabrikk hadde vært en institusjon i lokalsamfunnet fra 1908 til Halvor Leidal tappet sin siste flaske Happy Cola en gang i løpet av 1996. Da de kulturansvarlige i Tinn kommune oppdaget at brusfabrikken var i ferd med å forsvinne, våknet de og gjorde et forsøk på å få kjøpt den fra eieren. Men kontrakten med Orkla Industrimuseum var for lengst underskrevet, og trailertransport var bestilt. Det ga meg et lite stikk av dårlig samvittighet å sende et lokalt kulturklenodium til Trøndelag, men jeg fikk litt bedre samvittighet da jeg oppdaget at en bit trøndersk datahistorie var eksportert den andre veien.


Gløshaugen veterandataforening
Alle som er interessert i universitetets datahistorie, inviteres herved til kaffe, kake og datahistorisk prat i Kollokvierom KJL143 i Kjelhuset Onsdag 20. desember kl. 10.00

Hvem vet - kanskje stifter vi "Gløshaugen veterandataforening"?


Bilder: Det kom en liten hær av bønder fra Klæbu for å flytte Univac-kabinettene fra maskinhallen på Lerkendal til Svean kraftstasjon i Klæbu. Foto: Arne Asphjell.

Univac 1108 - pensjonert under plast i Svean kraftstasjon. Foto: Arne Asphjell

Univac 1108 i sin "maskinhall" på Gløshaugen, februar 1972. Ved konsollet Svein Østevik, Gruppe for "performance evaluation", RUNIT. På den tiden lå maskinhallen der Institutt for mekanikk-, termo- og fluiddynamikk holder til i dag. Foto: Geir Moe