UA19: Æresdoktor sett fra Bergen (18.12.00)

"Vitenskap og lidenskap. Historien om Helmer Dahl og det nye teknologiske Norge". Skrevet av Normann Kirkeeide og Tormod Valaker.<br> Eide forlag, Bergen.

Vår biografilitteratur er preget av politikere og idrettsstjerner. Det er derfor prisverdig at Eide forlag har utgitt denne boken om Helmer Dahls liv og virke, slik at drivkreftene bak vår teknologiske utvikling også får en plass i vår historie.

Helmer Dahl er en mann som har gjort betydelig innsats på flere områder. Undervisning, teknologiutvikling, teknologihistorie, industriutvikling, forskningsadministrasjon, internasjonalt samarbeid, administrasjon og forvaltning. Han har stått sentralt i oppbygging og utvikling av Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), Christian Michelsens Institutt (CMI) og NTH/ Sintef-Elab. I 1995 ble han utnevnt til æresdoktor ved NTH.

Radarpionér. Hans merittliste inneholder banebrytende virksomheter som utviklingen av mobil radar under siste verdenskrig, og utviklingen og byggingen av et landsomfattende radiolinjenett i Norge.
Boken spenner over et stort tidsrom. Fra Helmer Dahls studietid i 20-årene til han forlater CMI i 1978. Vi får en øyevitneskildring til nazistenes maktovertagelse i Tyskland, da Helmer Dahl var i Berlin som stipendiat. Interessante er også hans betraktninger om sin lærer på NTH, professor Ragnvald Skancke, som ble Quislings kirke- og undervisningsminister: "Jeg tror Skancke ble en løpegutt for Jonas Lie og Quisling. Det lett komiske er at en mann som ikke maktet å hevde sine interesser overfor Høyskolens ledelse og departementet trodde han kunne styre landet bedre enn de som allerede gjorde det."
Boken gir oss et gløtt inn i krigens England, hvor Helmer Dahl var med på å utvikle en radar som var mulig å plassere i fly. Et våpen som var av avgjørende betydning for ubåtkrigen i Nord-Atlanteren.
Verd å lese er historien om hvordan Helmer Dahl så radarteknologiens betydning for telekommunikasjon i Norge. Tross sterk motstand fra Televerket fikk han realisert sitt radiolinjeprosjekt, som revolusjonerte telefonutbygningen, og muliggjorde et landsomfattende TV i Norge. Dahls ingeniørgenerasjon hadde vunnet krigen med sin teknologiutvikling, nå skulle de bygge landet med de samme metoder. Fra hans 29-årige virke som styremedlem i NRK får vi interessante glimt av sentrale personer som Kåre Fostervoll, Knut Tvedt og Hans Jacob Ustvedt, og deres holdninger i striden om å innføre TV i Norge.

Ikke noe personportrett.
Boken er basert på intervjuer med Dahl. Etter min mening er hans muntlige form for lite bearbeidet, og preger stoffet i for stor grad. Boken inneholder også enkelte upresisheter og feil som burde ha vært ungått. Bokens største svakhet er at den ikke tegner noe bilde av selve personen Helmer Dahl. Den eneste vurdering finnes i et sitat fra Finn Lied i forbindelse med at Helmer Dahl takket nei til en professorkallelse fra NTH: "Begrunnelsen hans var at det ikke var nok ressurser. Jeg tror det snarere var uttrykk for at han vek unna eksekutivt ansvar. Det var hans svakhet."
Boken er skrevet med et klart Bergens-perspektiv. Helmer Dahls betydning for NTH og Sintef kommer ikke frem. Derved mistes også forståelsen for den betydning han har hatt for norsk industri gjennom NTHs kandidater og ELABs forskningsprosjekter. Helmer Dahl hadde også fortjent at boken hadde omtalt hans pionerinnsats som teknologihistoriker.

Hans Haakon Faanes