UA19: Opptegnelser fra en møkkakjeller (18.12.00)

Alarm! Alarm! Tverrfaglighet ved NTNU! Alarm! Alarm!

Illustrasjon: Elin Horn

En løs-i-snippen-kommentar-analyse med spredte betraktninger om en ikke helt vanlig dag ved NTNU av og med Tore Hugubakken

- Er dette tilfeldig? tenkte jeg da jeg leste om seminaret "NTNU - et tverrfaglig universitet? Fagbyråkratiet møter de tverrfaglige prosjektene". Jeg hadde oppdaget at det nok en gang skulle foregå på Låven på Dragvoll. I år som i fjor (i hvert fall nesten, januar måned) skulle begivenheten finne sted i et bygg som ble reist i 1995, på ruinene av den gamle låven som antakeligvis ble utsatt for uskikkelige ungers flørt med fyrstikker i 1980. Den gamle låven var fra 1700-tallet, og deler av grunnmuren antakelig fra middelalderen. Derfor ble muren vernet av Byantikvaren, slik at den nye låvebygningen måtte inkludere den gamle muren. Midt i muren som er bevart i kjelleretasjen, er åpningen til den gamle gjødselbingen. Med andre ord skulle det onsdag 6. desember være tverrfaglig seminar på Låven på Dragvoll - i en møkkakjeller.
- Det er like greit, tenkte jeg. Hensikten er vel å gjødsle tanker. Kanskje finne ut hvordan man kan melke noen ekstra kroner til de tverrfaglige prosjektene. For deretter å kunne fellesbeite utenfor sine respektive fagbåser. Kanskje arrangørene ikke hadde landbruket i tankene, men et lønnlig håp om at byantikvaren i løpet av dagen skulle komme og verne både menneskene, prosjektet og hele tverrfagligheten? Hvem vet?

Fra A til Ø.
Jeg innrømmer det gjerne, og du forstår det så langt. Jeg var litt skeptisk til en hel dags seminar om dette. Jeg er en nysgjerrig fyr som fortsatt prøver å forstå Pokémon og hvordan sirkusdamer som er saget i to, fortsatt lever. Jeg kan gå gjennom ild og vann for dette med sirkusdamene. Jeg vet at det er illusjon, men pokker heller - HVORDAN? Jeg tror jeg forstår hva tverrfaglighet er og hvorfor det er nødvendig å tenke i de baner. Men selve ordet er like emosjonelt pirrende som regneark og oppvask. Siden jeg er den yngste av de skrivende i avisa du leser nå, var det vel på tide med litt klassisk NTNU-oppdragelse. Mor og fedre for dagen var: NTNUs Program for tverrfaglig forskning ved leder av programstyret, Kathrine Skretting, P2005 ved programkoordinator Sven Samuelsen, og Næringslivets idéfond for NTNU, ved prosessleder Jon Lippe.
Klokken nærmet seg 09.00. NTNU-erne strømmet på. Fra A for Alterhaug, Bjørn ved Musikkvitenskapelig institutt, til Ø for Østerlie, Ivar på Historisk-filosofisk fakultet. Det var mennesker på nikk. Og det var håndgnikk og takk for sist.
- Det vi vil finne ut, er hvor langt vi er kommet og hvordan vi kan komme lenger, sa Kathrine Skretting og skuet ut over de nesten 100 frammøtte. Fra både administrasjon, fagmiljø, tverrfaglig miljø og annet godtfolk som bare representerte seg selv. Tanken var å bidra med konkrete erfaringer fra tverrfaglig forskning og undervisning ved NTNU, å bidra til at de positive erfaringene ble spredd, for deretter å utvikle ideer for å legge til rette for mer tverrfaglighet, stod det i Velkommen-brevet.
- Ingen er fiender av disiplinen, var Kathrine Skrettings verbale beroligende-pille til de i salen som måtte tro det.

Tar tid.
Hallvard Tveit var en industrifyr fra Elkem, som bekreftet at samfunnet har behov for tverrfaglig kompetanse. Hans rolle var å la den røde trafikkmannen bli grønn, slik at NTNU trygt kunne gå videre med diskusjonen om samfunnsnytten av tverrfaglighet. Mer interessant ble det dog etter hvert. 15 minutter fikk de forskjellige innlederne. Hovedfagsstudenten Jørund Buen ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier hadde gjort en liten spørreundersøkelse blant sine egne om statusen for studieprogrammet Industriell økologi, og funnet ut at: Studentene mente blant annet at programmene hjelper dem til å heve blikket opp og ut fra tekniske problemstillinger. Buen konkluderte med at:
- Tverrfaglighet tar tid.
Og han var ikke den eneste som sang denne frasen. Flere av innlederne var inne på det samme, begynte å lure på om dette kunne være den nye filosofien ved NTNU som skulle erstatte de tre K-ene: Kreativ, Konstruktiv og Kritisk.
Overingeniør Anne Rossvoll mente at det nye energi og miljø-faget var et fag hvor studentene stilte store krav og at dette betydde mye.
- Vi har kjent hvordan de har krafset i ryggen på oss, sa hun om studentene.
For Rossvoll beskrev en vei som ble til mens man gikk. Dekanus Hans Faanes hadde et annet bilde på samme situasjon:
- Båten blir til mens man ror.

Jøss.
Dette er helt "okay" leser jeg i mine opptegnelser. Faktisk interessant og morsomt. Og jeg leser videre i mine personlige notater:"Husk å mingle i lunsjen". "Er det best med samlokalisering av miljøene?"…men tverrfaglighet har vi jo hatt fra tidenes morgen på Arkitekt... samlokalisering - bra eller dårlig for tverrfagligheten…tverrfarlig eller tverrfaglig... hvor skal de tverrfaglige studentene sitte…hvem skal betale for dem… hvem skal egentlig veilede doktorgradsstudentene…. Moser på Psykologisk institutt mener samlokaliseringen har mye å si for nevrovitenskapen…. Forskningsrådets satsing på fremragende forskning har også oppfordret til dette….husk å kjøpe julegaver på Clas Ohlson….Minus ved tverrfaglighet i dag - mangler en felles budsjettmodell… lokalisering på flere campuser…, "Blandet erfaring med senter ved NTNU…penger og byråkrati….men det er noe med Gløs-Dragvollmiljøene som ikke er på plass…penger og byråkrati…det vil aldri bli nok penger… Skretting:- Vi må være tålmodige, gjøre dette i full fart vel vitende om at ting tar tid.

Epilog.
Et par dager senere. Jeg lurer på hvordan jeg i all verden skal oppsummere et seminar om tverrfaglighet ved NTNU. Kjellermenneskene har gjort seg ferdig. Får håpe er de litt smittet av den livgivende kraften fra møkkakjelleren. Bare et sangvers surrer rundt i hodet. Som en aldri så liten mantra.
- Vi må være tålmodige, gjøre dette i full fart, vel vitende om at ting tar tid.

Tore Hugubakken