UA19: Jorda rundt med NTNU som reisepass (18.12.00)

Om lag 150 NTNU-ansatte har vært eller befinner seg på forskningstermin i utlandet i år. Over halvparten valgte USA, men Australia er også et populært mål. I Europa er det størst interesse for å dra til Italia, England og Tyskland. Asia er representert med India, Thailand og Japan, men ingen har latt seg friste av Afrika. Les hvordan noen av de 150 opplever hverdagen langt vekk fra jule-eksamen og Mjøs-utvalg.

Flom og forskning i England

- Det er et mektig syn å se ei elv, som normalt er 20 meter bred, bli over en kilometer med skittent, forurenset vann og sterk strøm.

Førsteamanuensis Magne H. Johnsen ved Institutt for teleteknikk bruker friåret til å forske på taleteknikk ved et av verdens ledende forskningmiljøer på fagfeltet, Defence Research Agency (DRA) i Malvern. DRA er en slags blanding av Sintef og FFI og består av nærmere 20 000 ansatte, hvorav et par tusen er i Malvern, fem mil sør for Birmingham.

Charming.
- Arbeidslivet her har etter hvert blitt mer og mer "norsk", blant annet bruker folk mer og mer matpakke og drikker kaffe i stedet for pub-lunsj med bitter eller te. De fleste starter ca. kl ni og går ikke hjem før tidligst kl 17-18.

- Ellers legger en fort merke til at den normaliserte Oxford-dialekten vi lærer på skolen, er ikke-eksisterende blant vanlige folk. Det gjelder også her, selv om avstanden til Oxford er bare åtte mil! I stedet høres et surr av ulike dialekter, noe som gjør det ganske mye verre å forstå folk, enn jeg i utgangspunktet trodde. Andre kulturforskjeller som skoleuniform, venstrekjøring etc. venner en seg imidlertid fort til.

- Vi har leid et ekte victoriansk hus, som er generelt veldig upraktisk og typisk engelsk: enkle vinduer (masse trekk), blomstret tapet, masse nips og ubrukbare peiser! Vi får, som engelskmennene, beskrive det som rural and charming cottage style. Ellers er livet nesten som i Norge, med unntak av at kona er hjemmeværende husmor. Forresten har vi funnet ut at Norge er et relativt billig land sammenlignet med England, iallfall med dagens pundkurs på nærmere 14 kroner. Stipend-midlene fra Forskningsrådet minker litt for fort...

Flomsightseeing.
- Ellers er vi opptatt av de store flommene rundt om i England. Vi bor bare drøyt tre km fra den største elva, Severn, og byen Worcester, som er sterkt rammet. Det er til tider vanskelig å komme seg over elva og i retning London, da de fleste veier er stengt. Vi har våget oss ned til flomkanten. Men engelskmennene har jo tradisjon som et prøvet folkeferd, med stadige referanser til bombingen under andre verdenskrig. Da er det faktisk mye mer styr og bråk rundt bensinprisene, som faktisk angår alle og som nå er på mellom elleve og tolv kroner literen. England er nemlig nokså likt USA ved at en er avhengig av bilen til nesten alle gjøremål, som blant annet inkluderer å kjøre barna til skolen. Så hvis flommene skyldes global oppvarming, blant annet på grunn av bilbruk, er det hovedsakelig resten av verden, EU og franskmennene spesielt, sin skyld, mener engelskmennene.
- For å oppsummere,
- det er stort sett nokså likt Norge her.




Amerikansk herlighet

- Universitetet hadde et eget boligkompleks med vel 90 leiligheter for ansatte over 55 år. De arrangerte forelesninger, konserter og andre kulturelle begivenheter.

Førsteamanuensis Mari-Anne Zahl ved Institutt for sosialt arbeid kom tilbake fra forskningsfriår ved University of Minnesota, School of Social Work, St.Paul, i august. Høsten har vært travel, blant annet med doktordisputas i september, men ennå lever hun høyt på opplevelsene fra USA-oppholdet.

Stortrivdes
- Det var skjære vitamininnsprøytingen, et liv i herlighet, sprudler hun. - For det første var alt lagt veldig godt til rette. Jeg kom til ferdig dekket bord og ble tatt vare på under hele oppholdet. For eksempel var jeg så heldig å få bo i et boligkompleks for ansatte. Det lå bare 20 minutters gangavstand fra campus. De fastboende inkluderte meg i fellesskapet. Det faglige utbyttet ble også rikt. Blant annet skrev jeg flere artikler, og jeg ble også invitert til å bidra med kunnskap om sosialpolitikk og sosialt arbeid i Norge på forelesninger, og endatil på en internasjonal konferanse i Kansas, der hovedtemaet var livssyn og sosialt arbeid. Det er egentlig litt utenfor arbeidsfeltet mitt, men var veldig interessant. Resultatet var at jeg ble inkludert i et forskningsprosjekt.

- Jeg var spesielt opptatt av nordmenns bidrag til utviklingen av sosialt arbeid i Minnesota i 1890 - 1920-årene, og hadde avtale med professor Jan Andrews om at vi skulle skrive en artikkel sammen. Det svært gode universitetsbiblioteket var en skattekiste i så måte. Dessuten traff jeg flere som enten hadde utvandret som barn eller var født i Amerika av norske utvandrere. Historiene deres gjorde inntrykk. En 90-åring fortalte at han hadde blitt regelmessig banket opp på skolen fordi han snakket norsk. Han var ikke mindre opptatt av Norge av den grunn.

Vennlige
Zahl framhever vennlighet og intensitet når hun skal beskrive det mest særpregede ved amerikanske universiteter. Det er høye krav til produktivitet innen både forskning og undervisning. Mye av forskninga ved School of Social Work var organisert i grupper eller senter som tok inn store summer fra eksterne kilder.

University of Minnesota har forøvrig en samarbeidsavtale med NTNU.


De tyske professorene har makta

- Professorene har nærmest ubegrenset makt, og universitetets administrasjon er først og fremst et serviceapparat for professorene.

Han Dorussen er førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, og valgte seg Universitetet i Konstanz. Konstanz ligger i det sørlige Tyskland, nær grensa til Sveits. Han forteller at universitetet er om lag på samme størrelse som NTNU og regnes for å ha et av landets beste fagmiljø innen statsvitenskap. Etter noen begynnerproblemer stortrives han både faglig og sosialt.

Ikke stereotype!
- Universitetet har vært både imøtekommende og hjelpsomt, men er ikke vant til besøk fra utlendinger på sabbatsår og har følgelig ikke noe apparat for det. Jeg var derfor overlatt til meg selv da jeg skulle finne husrom. Det gikk bra til slutt, men i en hel måned måtte familien på tre bo på ett rom i et hybelhus.
- I løpet av oppholdet har jeg måttet kvitte meg med en del fordommer om stereotype tyskere. Vi har møtt en mengde varme, åpne og vennlige mennesker, forteller Han, som opprinnelig kommer fra Nederland.

Professoren bestemmer.
- Den største forskjellen mellom det norske og tyske universitetssystemet må være professorrollen. Tyske professorer har nærmest ubegrenset makt. Enten er man professor, eller så jobber man for en. Som en følge av dette blir studentene ganske prisgitt nykkene til den enkelte professor. Fordelen med systemet er at gode professorer har forholdene lagt til rette for å bygge opp glitrende fagmiljøer. Jeg har sett eksempler på framifrå arbeid innen både forskning og undervisning. Det hører med at administrasjonen i første rekke er et serviceapparat for professorene. Ulempen med den sterke professorrollen er at noen av dem blir mer opptatt av sin egen status enn av jobben de skal utføre. Sist, men ikke minst, opplever jeg at det er mye større likeverdighet mellom humanistiske, samfunnsvitenskapelige og naturvitenskapelige fag, avslutter Dorussen.


Det gode liv i Japan

- Kulturforskjellene er betydelige, men man kommer langt med gammeldags, norsk folkeskikk. Og utlendinger har tabbekvote.

Egil Pedersen er for tiden tilknyttet Fakultet for marin teknikk, og har vært i Japan i flere perioder. I januar i år startet han på et forskningsopphold ved det maritime universitetet i Kobe.
Han forteller at interessen for Japan ble vakt gjennom japanske forretningsmenn som besøkte hjemstedet hans i Raftsundet i Lofoten, i forbindelse med kontroll av sjømateksport til Japan.

Fant japansk kone.
- Jeg kom første gang til Japan i 1997 gjennom et forskningsstipend fra STA Fellowship. Den sommeren traff jeg også min blivende kone, Shigeko, som da var en av språklærerne mine.

- Prosessen rundt "tilnærmingen" til en japansk kvinne, inkludert hennes familie- og vennekrets, har nok gitt meg langt bedre innblikk i japansk kultur og tradisjoner enn de fleste nok kan håpe å få. Kultur- og tradisjonsforskjellene er betydelige, men man kommer langt med god gammeldags, norsk folkeskikk. Likevel har det nok blitt noen tabber og misforståelser i forhold til korrekt oppførsel. For eksempel må en lære at en absolutt ikke må gå med tøfler på "tatami"-matter, fordi "tatami"-rom anses som "rent". Videre skal man ikke skrive med rød penn, fordi rød skrift gir et "dårlig" inntrykk. Visittkort bør helst mottas med begge hender og leses nøye. Svart dress bør ikke brukes til vanlig, fordi det assosieres med mafia og begravelse, men brukes også til bryllup. Som utlending har du en tabbekvote, men min er naturlig nok ikke så stor lenger, blant dem som kjenner meg. Likevel, det meste kommer etter hvert…

Trives i flokk.
- Forskjellen mellom Norge og Japan kan være meget stor. For eksempel er nordmenn gjerne utpreget individualistiske, mens japanerne er gruppe-orienterte. Men Norge og Japan har også mye felles, spesielt som betydelige fiskeri- og sjøfartsnasjoner. Bakgrunnen min fra et fiskeri- og hvalfangstdistrikt har ikke akkurat vært til skade.

Sterke familiebånd.
- Japan må være verdens tryggeste land, - i hvert fall for utlendinger. Det betyr ikke at kriminalitet er helt fraværende, men man trenger ikke tenke særlig mye på hvor en ferdes. For meg er Japan et paradis, og jeg syns folket er usedvanlig hyggelig. Uansett hvor min kone og jeg bosetter oss i framtida, så skal vi helt sikkert feire nyttår i Japan. For nyttår er høytid, omtrent på linje med julaften i Norge. Da spiser man "spesiell" mat , som nok ikke vil behage alle norske ganer like godt. Dessuten følger det forpliktelser med å inngå ekteskap med en japansk kvinne. Man gifter seg ikke "bare" med sin ektefelle her; familien har tradisjonelt sterkt samhold.


Lærer språk i Thailand

- Omgivelsene er noe forskjellige fra NTNU. Blant annet har campus utendørs svømmebasseng, én golfbane og flere tennisbaner.

Finn Arve Aagesen er professor i telematikk ved Fakultet for elektro- og telekommunikasjon og tilbringer året ved Asian Institute of technology, AIT, som ligger fire mil nord for Bangkok.

E-post på thai.
Aagesen forteller at han har stort faglig utbytte av oppholdet og at han også benytter anledningen til å lære mer om landet og folket han er gjest hos.
- Jeg satser mye for å komme inn under huden på thai-språket, et utrolig utfordrende og nydelig språk. Det gir mye pedagogisk innsikt i det å gjennomgå en opplæringsprosess hvor en må blottstille en total hjelpeløshet og hvor ingenting av det en har lært av "vanlige" språk, er til hjelp. Dette gir meg en unik mulighet til å se en opplæringsprosess både innenfra og utenfra.
- Språket er definitivt et middel for å komme inn på folk, men er også en kilde til å forstå kultur og væremåte. I tillegg åpner det muligheten til å forstå historisk kommunikasjon på tvers av kulturer. Thai henter sine generiske "high level"- begreper fra sanskrit på samme måte som vi henter fra latin. Det er faktisk rørende, til og med for en teknolog, å erkjenne at det må ha vært en stor begrepsoverføring mellom latin og sanskrit. Mitt thai datatastatur, som jeg fikk i gave av en student, samt nødvendig programvare, skal med til Trondheim slik at jeg kan fortsette å skrive e-post på thai.

Uten "innersvinger".
På spørsmål om hvordan AIT skiller seg fra vårt eget universitet, nevner Aagesen at det kanskje er en større grad av formalisme. - Pragmatisme er sjelden vare, og "innersvinger" er et ukjent begrep. Det skyldes kanskje at dette er en flerkulturell institusjon, med til dels store kulturelle forskjeller. Det flerkulturelle gjenspeiles også i studentkantina, som har fem ulike kjøkken for å kunne tilfredstille de ulike asiatiske kulturers behov for forskjellig mat. Hva jeg betaler for en middag? Ca sju kroner! En annen forskjell er at vi har tre semester per år. Et MSc. studium varer fem semester med utgangspunkt i BSc. Og, som vi har vært inne på, - omgivelsene er veldig forskjellige fra NTNU…




I kenguruland

- Fravær uten lege-attest medfører nedsatt karakter, og studenter som ikke overholder oppgavefristen, risikerer dagbøter og nedsatt karakter.

Førsteamanuensis Soilikki Vettenranta fra Pedagogisk institutt holder til ved The University of Western Sydney, School of Communication and Media i Australia. Hun trives bra på campus, som ikke akkurat er som Dragvoll.

Papegøyer og kenguruer.
- Campus ligger i et naturreservat, med papegøyer i eukalyptustrær og kenguruer som hopper utenfor arbeidsvinduet. Like begeistret er jeg ikke over de giftige slangene rundt huset jeg arbeider i. Høyere makter må ha tatt hensyn til at jeg har slangefobi, siden jeg ennå ikke har snublet i noen av krypene. Alle kolleger har ikke vært like heldige. Jeg føler meg stadig litt desorientert på grunn av venstretrafikken og at sola er i nord, når den skulle ha vært i syd.

- Det som umiddelbart virker annerledes på universitetet, er at folk med doktorgrad (professors, associate professors) har mer tid til forskning, på bekostning av undervisning. De som tar brorparten av undervisning og seminarer er "folk uten doktorgrad", de fleste doktorgradsstudenter. Jeg må si at Dragvoll arter seg som et hvilehjem for studenter sammenlignet hva studentene i Sydney må gjennomgå!

Tøft studentliv.
- Min datter, som studerer her, måtte levere 18 forskjellige produkter innen ett semester: åtte essays, fire muntlige presentasjoner med transparenter, forskjellige forsknings- og arkivøvelser og fire eksamener. Oppmøte på forelesninger er obligatorisk, og fravær uten legeattest betyr umiddelbart nedsatt karakter. Det er også "taleplikt" under seminarene, og aktiviteten på disse blir karaktersatt. En av lærerne brukte båndopptaker for å registrere studentenes prestasjoner. Forsinkede oppgaver betyr ikke bare nedsatt karakter, men også dagbøter! Ved "hennes" institutt må studenten punge ut med 150 norske kroner. Disse studentene vurderer ikke å sitte i kassa på supermarkedet i fritida!

synnøve ressem
synnove.ressem@adm.ntnu.no