UA19: Data-arbeid krever sine ofre (18.12.00)

Det begynte med et ubehag i høyre arm og skulder. Panikk fikk hun først da to av hennes kolleger ble langtidssykmeldte for de samme plagene.

Ingvild Folkvord fikk hjelp i tide. Foto: Tore Oksholen

Hun tenkte at "sånn kan jeg faktisk ikke ha det."
Kort tid etter tok Ingvild Folkvord ved Germanistisk institutt kontakt med HMS-seksjonen. Hun fikk hjelp nokså umiddelbart. Og hurtig hjelp var absolutt nødvendig for doktorgradsstipendiat Folkvord, for hun skal levere sin avhandling i løpet av vårsemesteret:
- Når du nærmer deg innspurten på avhandlingen din, er det ingen som kan overta jobben for deg.
Denne erkjennelsen ga støtet til at Folkvord bestemte seg for å gjøre noe med problemene sine.
For hennes del startet plagene like etter sommerferien: - Først fikk jeg vondt i skulderen og i armen. Jeg ignorerte ubehaget. Men så utviklet problemene seg raskt, og ikke lenge etter ble dagligdagse gjøremål et ork. Det var vondt å kjøre bil og låse opp dører, mens huslige sysler ble et kjempeproblem, sier hun.
Men alvoret gikk først opp for henne da to kolleger gikk ut i sykmelding for en lengre periode. Folkvord roser Cartfjord og HMS-seksjonen for å ha tatt tak i problemet hennes med en gang. Hun erkjenner nå at lange, intensive arbeidsøkter har vært en viktig årsak til plagene:
- Selv når telefonen ringte, lot jeg være å reise meg. Jeg var for opptatt av det som foregikk på skjermen.
Nå har hun kastet ut det gamle skrivebordet som var altfor høyt. En støtteplate for den vonde høyrearmen er installert. Musa er flyttet over på venstre side av tastaturet. Hun har lært seg en rekke tastaturkommandoer som erstatter bruk av musa. Dessuten skyver hun bort tastaturet når hun ikke bruker det.
- Så er jeg blitt litt flinkere til å ta pauser, smiler Ingvild Folkvord.


Mange har vondt

Vonde hoder, skuldre, nakker og armer:
Hvor mange universitetsansatte plages gjennom arbeidsdagene?</b>

Sannsynligvis en god del. Men man vet ikke hvor mange.
Tilfeldige henvendelser til noen institutter gir indikasjoner på at ensidig pc-arbeid medfører fysisk vondt for mange. Noen blir sykmeldte over lang tid, men NTNUs sykefraværsstatistikk gir ikke opplysninger om hva som er årsak til sykmelding.
Leder ved Helse-, miljø- og sikkerhetsseksjonen (HMS) ved universitetet, Anne Katarina Cartfjord, sier at man får en jevn strøm av henvendelser om belastningsplager knyttet til dataarbeid. Men ved HMS-seksjonen tror man at mange plages uten at de tar dette opp med leder eller HMS-ansvarlige.
- Det virker som om mange ikke vet at de faktisk kan få hjelp av oss, sier hun.
Når henvendelsen kommer, spør Cartfjord først om vedkommende har tatt problemet opp med sin nærmeste overordnede. Lederen skal alltid gi sitt samtykke til at HMS-seksjonen gjennomfører besøk på arbeidsplassen, og være til stede slik at en oppsummering og råd om hvilke tiltak som bør gjennomføres, kan gis i etterkant.
- Best er det når lederen ber om hjelp til å tilrettelegge arbeidsplassen slik at den tilsatte ikke utvikler belastningslidelser. Det er arbeidsgiver som har ansvar for at arbeidsmiljøet er tilfredsstillende. Derfor er det avgjørende at de overordnede er aktivt med fra starten. Min erfaring er at de aller fleste arbeidsledere er imøtekommende når de først blir gjort oppmerksom på at medarbeideren har et problem, sier HMS-lederen.

Enkle tiltak.
Ofte er det helt enkle ergonomiske tiltak som skal til for å lette på situasjonen.
- Visste du for eksempel at måten mange bruker musa på, forårsaker problemer? Det typiske er at musa ligger ved siden av tastaturet og at skulderen må vris utover og musarmen settes i permanent vridd stilling når musa er i bruk. Det er å be om muskelplager, sier Cartfjord.
HMS-lederen er opptatt av å fokusere på at det fins løsninger på problemene.
- Det viser seg at folk ikke tar i bruk de mulighetene som fins. Folk lar plagene balle på seg, slik at de ender opp med å bli sykmeldt over lengre tid.
Cartfjord poengterer imidlertid at ikke alle slike plager har en lett påvisbar, fysisk årsak. Psykososiale forhold spiller også inn. Dersom folk har en stressende arbeidsdag med for mange og for dårlig definerte arbeidsoppgaver, får dette følger for spenningsnivået i kroppen. Dette er også arbeidslederens ansvar - å gi klare arbeidsoppgaver, samt å sørge for at medarbeideren får ro til å utføre dem.
- Dette handler ikke minst om kontroll og styring over egen arbeidssituasjon. Dersom du har hodepine på jobben, kan det være at din mulighet til medbestemmelse er viktigere enn hvordan pc-skjermen er plassert, sier Anne Katarina Cartfjord.

Varier mellom høyre og venstre hånd på musa.




HF viser vei
En rekke gode råd for å bedre egen arbeidssituasjon foran datamaskinen finnes på HF-fakultetets hjemmesider - http://www.hf.ntnu. no/adm/edb/veiledninger/ Her finnes dessuten en oversikt over hurtigtaster for ulike Windowsprogram. Disse tastene kan erstatte bruk av mus.


Noen råd om arbeidsplassen

o Lær deg å bruke funksjonstaster fremfor mus.
o Sørg for støtte for hele underarmen - spesielt om du bruker mus.
o Legg til rette for å kunne variere mellom bruk av høyre og venstre hånd på musa.
o Ikke plasser skjermen høyere enn i bordhøyde.
o Plasser harddisk under bordet eller oppi en hylle, men ikke under skjermen.
o Konseptholder plasseres (som regel) mellom tastatur og skjerm.
o Synsavstand til skjermen skal være mellom 60 og 100 cm.
o Legg til rette slik at du unngår motlys fra vinduet og reflekser fra vindu ( bak deg) eller belysning i skjermen.
o Sørg for nok lys ( minst 500 lux).
o Ta mange små pauser og en stor hver time - hvil blikket på minst åtte meter.
o Bevege deg når du kan. Planlegg dagen slik at du får brutt opp øktene foran maskinen.
o Om du skal kjøpe nytt utstyr, bør bord-dybden være 100 cm der skjermen og tastaturet skal plasseres. Bruk penger på bordplate - bare unntaksvis på brønn.
(Kilde: HMS-seksjonen)

tore oksholen
tore.oksholen@adm.ntnu.no