MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

UA19: 100 prosent uforstand ved NTNU? (18.12.00)

I konsentrasjonsleirer stilles det krav om 100 prosent pliktarbeid. NTNU bør ikke gjøre det samme, mener Rolf Ulseth.

Ved utlysning av stillinger som "vitenskapelig assistent" (vit. ass.) ved NTNU finner vi følgende formulering i tekstene fra flere fakulteter: "Vitenskapelig assistent utfører 100 prosent pliktarbeid i tilsettingsperioden". Med denne formuleringen må vi dog anta at NTNU ønsker å tiltrekke seg unge, dyktige og entusiastiske medarbeidere. Man henvender seg her til personer som man ønsker skal bli en del av organisasjonen NTNU - man utøver faktisk personalpolitikk.

100 prosent pliktarbeid?
Jeg ser ikke bort fra at fangene i konsentrasjonsleirer og sovjetiske "Gulager" kanskje ble underlagt 100 prosent pliktarbeid. I dagens norske lov- og avtaleverk i arbeidslivet er det forlengst akseptert som en selvfølge at en arbeidstaker blant annet kan disponere noe "egentid" til både "sosiale behov" og hvilepauser under en vanlig arbeidsdag. (Jeg husker forresten at hvilepauser sågar ble kommandert da jeg avtjente min verneplikt). I lys av dette blir 100 prosent-formuleringen både misvisende og - dessverre - ganske meningsløs, og sannsynligvis direkte "anstøtelig", for unge personer med alminnelig sosial intelligens i dagens samfunn.
Ved noen fakulteter har man åpenbart funnet at ovenstående formulering er "for ille". Ved noen utlysninger finner man derfor andre formuleringer som; "Stilling som vit.ass. med 100 prosent undervisningsplikt" eller "Vit.ass. utfører 100 prosent undervisningsarbeid i perioden". Den siste formuleringen røper betydelig sosial intelligens.

I og med at den "meningsløse" formuleringen, 100 prosent, er med i alle utlysingstekster, synes denne å ha sin rot i et "direktiv" fra overordnet byråkrati, som opererer på "god" avstand fra den sosiale virkelighet i det pulserende samfunnsliv.

Utvannet bevissthet.
Hva er arbeidsoppgavene for en vit.ass.? Vi må ha lov til å anta at man har ment å si noe om arbeidsoppgavene ved selve tittelen "vitenskapelig assistent". Jeg forstår personlig at vitenskapelige assistenter er ment å skulle assistere lærerstaben ved universitetet i deres daglige gjøremål - som primært er å bedrive "forskningsbasert undervisning". I lys av dette er formuleringer som uttrykker at en vit.ass. skal bedrive undervisningsarbeid "på heltid" heller tvilsomme. Kan forklaringen eventuelt være at bevisstheten om at undervisningen skal være forskningsbasert, begynner å bli ganske så "utvannet" i dagens virkelighet ved NTNU?

Det finnes sosialt intelligente måter å uttrykke seg på ved utlysning av vit.ass.-stillinger. Jeg tillater meg å foreslå et eksempel: "Det forutsettes at arbeidstiden for en vit.ass. blir brukt til undervisningsrelatert arbeid".

Til slutt ber jeg om at "systemet" må finne formuleringer som ikke "saboterer" våre daglige bestrebelser på å rekruttere dyktige medarbeidere til våre fagmiljøer - (selv om "systemet" kanskje ikke har plikt til å bidra i denne sammenheng).

Rolf Ulseth, Institutt for
klima- og kuldeteknikk