UA19: Eksamensordningen - to veier ut av uføret? (18.12.00)

Stian Erichsen foreslår alternative eksamensformer, som en oppfølging av Vidar Gynnilds innlegg i forrige avis.

Vidar Gynnild gir i forrige nummer av Universitetsavisa en oversikt over negative sider ved dagens skriftlige eksamener. Gynnild etterlyser debatt om saken. Her beskrives to alternativ til skriftlig eksamen, noe som kanskje kan bidra til en debatt.

Muntlig i gruppe.
Et alternativ er en muntlig eksamen der to til tre studenter eksamineres samtidig. I forhold til en tradisjonell skriftlig eksamen er dette meget tids- og kostnadsbesparende. Det gir dessuten studentene bedre mulighet til å få frem det de har lært, enn ved skriftlig eksamen hvor de møter en oppgavetekst i kanskje litt innfløkt språk, og skal skrive ned sine svar. En medfaglærer, sensor og jeg har eksaminert opptil 32 studenter på denne måten med start kl. 9 og slutt kl. 17. Det å ha to og tre studenter inne samtidig, går som en lek. De flinke settes på sidelinjen så snart det er klart at de behersker problematikken, de som kan mindre, får litt ekstra tid og hjelp med å komme på gli. Etter 45 minutter kan tre studenter forlate eksamensrommet i enighet med sensor og lærer om hvordan de står i forhold til hverandre. Dette gir studenten en viktig erfaring i egenvurdering. Når endelige karakterer gis ved eksamensdagens slutt, blir det aldri noen klager.

Prøving av studenters kunnskap kan også kombineres med læring. Studentene kan under veiledning levere skriftlige arbeider tre til fire ganger i løpet av semesteret, arbeidene kan rettes, kommenteres og karaktersettes og leveres tilbake kort tid etter at de er levert, helst før en uke er gått. Når studentene får skriftlige kommentarer til sine arbeider gjennom semesteret, bygger de gradvis opp sin kunnskap. De fleste viser meget god fremgang fra første til siste innlevering. Dette sannsynligvis fordi de blir mer fortrolige med lærerne gjennom regelmessig kontakt, og setter pris på få vise hva de kan uten å måtte arbeide under eksamenspress.

Skriftlig oppfølging dyrt.
Mens en muntlig eksamen er ressursbesparende, er imidlertid den skriftlige oppfølging av studentene som er skissert ovenfor, meget ressurskrevende. Medregnet faglærer, vitenskapelig assistent og sensor kan man komme opp i 20 til 25 timer per student. Selv et så lite antall som 30 studenter kan føre til at man ikke får gjort annet enn å undervise i et semester. I tillegg til bruk av tid kommer bruk av litt penger. I prosjekteringsfag blir studentene oppfordret til å ta kontakt med omverdenen for å få faglig informasjon fra en relevant næring. Nå som bruk av Internett og telefaks er vanlig, koster imidlertid dette lite.

Gynnild har skrevet om den form for eksamen som i dag er vanlig i tekniske fag. Dette er en eksamensform som synes å gi mange studenter liten mulighet til å vise hva de kan. En indikasjon på dette er at mange av våre kandidater som ikke har gjort det særlig godt til eksamen, viser seg å kunne fylle meget ansvarsfulle stillinger i næringslivet.

Det finnes også andre måter å prøve kunnskap på, men her er i hvert fall vist til to veier ut av den nåværende eksamensordning. Den muntlige eksamen er den enkleste, den regelmessige oppfølging av skriftlige arbeider den dyreste. En debatt burde blant annet dreie seg om hvilke av disse veiene som kan passe for de forskjellige fag. En overgang til muntlig eksamen kan ordnes over natten. Et første skritt kan være å bestemme at et visst antall fag skal ha muntlig eksamen, og sette i gang. Det vil kunne gi faglærere og sensorer øvelse i en slik eksamensform. Øvelse kan være nødvendig for å vinne over den motstand mot nye ting, som dessverre ofte lar seg observere.

Stian Erichsen