UA19: Hvordan holde på en nettgjest (18.12.00)

Nettet er inne i en ny epoke. Nå handler det om å skape en trivelig atmosfære for å holde på gjestene. Alf@krøll og nettekspert Trond Are Øritsland lærer deg hvordan.

Nidars bamsemums-sider er et av de nettstedene Trond Are Øritsland trekker fram som eksempel på den nye web-trenden: Trivelighet i et gjennomført miljø. - Mumseby har en del gode kvaliteter, men de tilbyr ingen direkte nytte, og vil trolig ha kort levetid, mener han.

Førsteamanuensis Øritsland ved Institutt for produktdesign forsker på interaksjon mellom menneske og maskin. Med brukbarhetstesting og datamaskiner som registrerer hvordan blikket til forsøkspersonene leter seg frem over skjermen, kan han si noe om hva som fungerer - og hva som skaper forvirring på nettsider. Men en definitiv fasit for en god hjemmeside kan han ikke gi oss:
- Konvensjonene på internett endres hele tida. Funksjoner fra helt ulike programvarer blandes, så noen standard kan vi ennå ikke snakke om. Men det er jo klart mulig å peke på hvilke løsninger man bør styre unna fordi de forvirrer brukeren, sier forskeren som gjerne vil bidra til å ta livet av noen nettmyter:
- Alle tror for eksempel at animasjoner vekker større oppmerksomhet enn statiske bilder og tekstlinker. Brukertester viser imidlertid at det er selve innholdet som teller når brukernes oppmerksomhet skal fanges.

Alt for alle.
- Holdningen til internett har endret seg gjennom tre epoker, som alle er i live den dag i dag. Den første epoken er selve grunntanken bak internett - å demokratisk spre og dele informasjon. Men det som i utgangspunktet skulle være lett tilgjengelig, ble heller en ugjennomtrengelig masse. Holdningen om at alt skulle legges ut, førte til at det ble helt umulig å orientere seg i virvaret, forteller Øritsland.
Så kom kommersialismens inntog på nettet. Alle skulle profilere seg og vise kundene hvor flinke de var, men det skjedde ikke på brukernes premisser. Bedrifter og offentlige instanser tok utgangspunkt i organisasjonen når de skulle legge ut informasjon.
- Sonys sider er et godt eksempel på dette. Før måtte man grave seg nedover i selskapets ulike avdelinger for å finne informasjon om det de hadde å tilby. Sonys nye nettsider setter nå produktene i fokus, mens selvreklamen er gjemt unna.

Triveligheten.
Den epoken vi er inne i nå, kaller Øritsland for relasjonsbygging. Det handler om å gjøre nettstedet til et mest mulig trivelig sted å være. For eksempel tilbyr ikke internettbokandlerne bare bøker. På nettsidene kan du også skrive inn omtaler av de bøkene du har lest, lese andres omtaler, og delta i diskusjonsfora. Slik kan nettstedene skape en slags caféatmosfære som innbyr til gjentatte besøk, og brukerne får noe av nytteverdi.
En annen trend er å få "intelligente agenter" til å velge ut nyheter og interessante lenker for deg, ut fra hva du er opptatt av. Men denne trenden har ikke hatt så stor suksess som man hadde ventet.
- Folk vil faktisk ikke ha informasjon som er for tydelig skreddersydd. De føler at de blir satt i bås og at de ikke får anledning til å utvikle perspektivene. Dagens menneske er nemlig skrekkelig redd for at verden skal suse forbi, vi er redde for ikke å henge med hvis vi tror vi går glipp av viktig informasjon, sier Trond Are Øritsland.


Tone Kvenild


Guide til gode nett-sider

Glem fuglebrettsnekring og julekurvfletting! Her er tipsene som gjør dine internettsider til juleverkstedets mest suksessfulle produkt.

o Brukertester viser faktisk at det ikke er noen sammenheng mellom grafiske elementer og den opplevelsen brukeren har av internettsidene. Fornøyde brukere er rett og slett de som enkelt finner den informasjonen de trenger, eller får gjort det de ønsker.

o En nettside må lastes ned lynraskt - det går faktisk bare ti sekunder før den som besøker siden din, har mistet interessen og vurderer andre internettsider. Sørg derfor for at gjesten kan begynne å lese på noe med en gang, at teksten er det som lastes ned før grafikk og bilder.

o Skriv hva nettsiden handler om. Gode nøkkelord og forklarende, korte tekster gjør det lettere å finne det man er på jakt etter.

o Følgende bør være synlig på samtlige av de sidene du lager: Stedets eier, dato for når sidene sist ble oppdatert, lenke til hovedsida, lenke til "kontakt" og søkemuligheter.

o Tekstlenker brukes oftest - mer enn dobbelt så ofte som grafikk-lenker. På andreplass kommer back-knappen i browseren.

o Tull ikke med back-knappen: Legg ikke opp til at et nytt vindu skal åpne seg i nettleseren. Hvis gjesten din ikke har fått med seg at et nytt vindu har åpnet seg, blir forvirringen stor når back-knappen ikke fungerer.

o En som jakter på informasjon på nettet, har ofte flere internettsider oppe samtidig. Vekslingen mellom ulike systemer og strukturer gjør det vanskeligere å huske navigasjonssystemet på din side, selv om det ikke er så lenge siden sist gjesten din var på besøk. Tenk derfor ut en enkel og logisk struktur. Gjesten din skal alltid kunne vite hvor i strukturen hun er, hvor hun har vært og hva hun kommer til.

o Følg konvensjonene for funksjoner, linker og utforming. Gjesten din blir heller irritert enn imponert over intrikate løsninger fordi det hindrer henne i å komme effektivt til innholdet. Den viktigste informasjonen bør plasseres på midten, navigasjonsmulighetene på toppen eller til venstre.

o Ta hensyn til de som sitter med 15 tommers skjermer. Horisontal scrolling er noe av det verste som fins - plassér derfor de viktigste funksjonene til venstre på sida. Gjør alt av innhold skalerbart.

o Hvis du har laget et søkesystem på sidene: Logg søkeordene, så får du informasjon om hva gjestene dine har vært på jakt etter.

o Folk som er vant med å bruke nettet, forsøker å gjette på URL (sidens adresse) før de bruker søkemotorer. Søkemotorene gir ganske lav sjanse for å lykkes i søket, i tillegg tar det tid å bla seg gjennom treffene. Bruk derfor forståelige ord i adressene, og ikke tall som forenkler ditt kategoriseringssystem (eks: www.hansen.no/article/1,523/ 2211.00.html). Pass også på at gjesten din kommer til noe fornuftig hvis han eller hun fjerner ledd i adressen.

o Det kan være lurt å lage alternative adresser og adresser med vanlige feilskrivninger som fører til din riktige adresse (f. eks. ntnt.no eller ntun.no).

Kilde: Førsteamanuensis Trond Are Øritsland, Institutt for produktdesign.