UA19: Budsjettseier for HF- og SVT-fakultetet (15.12.00)

HF- og SVT-fakultetet ble vinnerne i NTNU-budsjettet for 2001. Pengepotten på totalt 1,76 milliarder ble fordelt som forventet, uten store disputter.

Illustrasjon: Elin Horn

Fordelingen mellom fakultetene skjer etter en bestemt fordelingsmodell. Vekttallsproduksjon og antall uteksaminerte kandidater på høyere grad bestemmer hvor mange penger som blir tildelt. I bunnen ligger det en basisbevilgning som oppjusteres automatisk etter prisveksten. I år er det HF- og SVT-fakultetet som har vært flinkest i klassen når det gjelder å produsere vekttall og kandidater. HF får en reell økning på 3,2 prosent, mens SVT-fakultetet øker rammen med 2,2 prosent. FIM-fakultetet og Det medisinske fakultet er også budsjettvinnere.
Dårligst ut kommer Fakultet for maskinteknikk som får en reduksjon på tre prosent neste år. Fakultetene for kjemi og biologi, samt bygg- og miljøteknikk får også en nedgang. De andre fakultetene får omtrent de samme rammene som i år. Sentraladministrasjonen må kutte med ca. fire prosent. Overføringene blir redusert med én prosent, i tillegg til at sentraladministrasjonen er pålagt nye oppgaver som tilsvarer ca. tre prosent av totalbevilgningen. De nye oppgavene skal finansieres ved å kutte i eksisterende oppgaver.

Strategi og omstilling.
4,5 prosent av totalbudsjettet (78 millioner) er såkalte strategi- og omstillingsmidler. Dette er penger som skal brukes for å utvikle universitet i tråd med den vedtatte strategiplanen. Av disse midlene går den største potten (23 mill.) til strategitilpassede stipendiat- og post.doc.-stillinger.
Budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene ga 210 millioner ekstra til universitetene. Isteden for å kutte, kunne kollegierepresentantene derfor konsentrere seg om å fordele de ekstra midlene. Dette førte til en gemyttlig tone som gjorde at budsjettet ble ferdigbehandlet på rekordraske 100 minutter med en omsetning på 17,6 millioner pr. minutt!


Dette får fakultetene:

Arkitektur, plan og billedkunst
Vekttallsproduksjonen er stabil. Kandidattallene er også ganske stabile og medfører kun en mindre nedgang i bevilgningen. Denne marginale nedgangen betraktes ikke som dramatisk, tatt i betraktning av at fakultetet har forventninger om å kunne overføre ca 3,5 mill kroner fra år 2000 til neste års budsjett.

Bygg og miljøteknikk
Vekttallsproduksjonen går litt ned. Dette kompenseres delvis av økt kandidatproduksjon. Til sammen gir dette en realnedgang i resultatbevilgningen for år 2001 på ca 0,7 mill kroner

Elektroteknikk og telekommunikasjon
Til tross for økt satsing innenfor IKT øker ikke vekttallsproduksjonen i betydelig grad. Kandidatproduksjonen viser også en liten nedgang. Fakultets rammer øker likevel for år 2001 som følge av nye bevilgninger til plasser innen IKT.

Fysikk, informatikk og matematikk
Vekttallsproduksjonen har økt betydelig og gir en reell økning på 2,2 mill kroner. Også bevilgningen til kandidatproduksjon og videreutdanningskurs øker.

Geofag og petroleumsteknikk
Har en stabil vekttallsproduksjon, og en svak økning av antall uteksaminerte kandidater. Budsjettet for 2001 viser dermed en reell svak økning.

Historisk-filosofisk
Fakultetet har stor vekst i vekttallsproduksjon, kandidatproduksjon og antall foreleste vekttall i videreutdanningskurs, og får som følge av dette en reell økning på over tre mill. kroner.

Kjemi og biologi
Kandidatproduksjonen er stabil, mens vekttallsproduksjonen går sterkt ned. Den reelle reduksjonen av KBs ramme er på 0,9 prosent.

Marin teknikk
Vekttallsproduksjonen går ned, mens økt kandidatproduksjon oppveier nedgangen noe. Rammen er likevel økt med 1,73 mill kroner som følge av oppgjør for ytelser som fakultetet betaler til Marintek (Sintef).

Maskinteknikk
Har vesentlig redusert vekttallsproduksjonen. I utgangspunktet får Maskinteknikk derfor en reduksjon på mer enn tre prosent. Dette blir imidlertid kompensert.

Medisin
I tråd med oppbyggingen av medisinstudiet øker også antall produserte vekttall og antall kandidater. Realveksten i budsjettet er på 7,6 prosent neste år. I tillegg kommer veksten i antall studieplasser som kjøpes i utlandet. Det bevilges 8,8 millioner kroner til dette neste år.

Samfunnsvitenskap og teknologiledelse
Har økt vekttallsproduksjonen og antall foreleste vekttall i videreutdanningskurs. Den reelle veksten er på 2,2 prosent.

Av Even Gran