Fram til i dag har staten overført budsjettpengene fordelt på spesifiserte poster, både på utgifts- og inntektssiden. Dermed har universitetene blitt styrt temmelig detaljert når det gjelder hvordan pengene brukes. Dette kalles bruttobudsjettering.

Når universitet innfører de nye regnskapsrutinene blir universitetenes regnskap mer lik slik det er i næringslivet - man får tildelt en viss sum penger som man kan bruke. Dette kalles nettobudsjettering.

De nye rutinene innebærer at universitetene får mulighet til å ta med seg ubrukte penger inn i neste budsjettår. Slik unngår man panikkbruk av ubrukte budsjettkroner i desember. Det er imidlertid en 'catch' ved det nye systemet: Det blir svært vanskelig å bruke mer penger enn man har. Universitetet har akkurat så mye penger som står på kontoen, verken mer eller mindre. - Kravene til likviditetsstyring skjerpes betraktelig, er fungerende økonomidirektør Rolf Tørrings kommentar.

Overgangen fra brutto- til nettobudsjettering går ingenlunde ubemerket hen. Fra 1. januar og fram til det nye systemet er oppe og går - etter planen rundt 23.-24. januar - kan økonomidirektøren fortelle at ikke et eneste regnskapsbilag vil bli bokført. I praksis innebærer dette at all utbetaling stopper opp. Unntaket er fastlønn. Bevegelig lønn utbetales normalt rundt den 22, det utsettes 2-3 dager. Dette gjelder alle de fire universitetene. - Vi har varslet våre viktigste samarbeidspartnere og bedt om at de viser tålmodighet, sier Rolf Tørring.

Av Tore Oksholen