UA19: Piggfrie dekk polerer vegbanen (18.12.00)

Piggfrie dekk gjør vegene glatte og medfører helt nye krav til vegdekke og vedlikehold.

- Et alternativ kan være å beholde piggene og heller satse på et mer slitesterkt vegdekke, sier Ivar Horvli ved Institutt for veg- og jernbanebygging.

I Norge har slitestyrke vært sentralt i kravsspesifikasjonen for vegdekker. Høy slitestyrke oppnås ved å bruke spesielt harde bergarter i asfalten. Nå viser det seg at dette kommer i konflikt med økende bruk av piggfriedekk. Piggfrie dekk virker nemlig som ei poleringsmaskin. Hovedregelen er at jo hardere stein som brukes, dess glattere overflate og mindre friksjon.

Skaper ulykker.
Sørover i Europa stilles det strenge krav til poleringseffekten på bergarter i vegdekke. For oss var dette ei ukjent problemstilling så lenge vegene ble rubbet opp av piggdekk om vinteren. Mindre piggdekkbruk gjør det aktuelt å redusere kravene til slitestyrke og prioritere lav poleringseffekt for å oppnå tilstrekkelig friksjon.
Statens vegvesen i Oslo har allerede innført like strenge krav til poleringseffekten (Polished Stone Value, PSV), som det stilles for sterkt trafikerte veger i Tyskland. Vestfold har utformet krav som er på litt lavere nivå for en større kontrakt på E18. Akershus holder på med et kartleggingsprosjekt som kan munne ut i en ny kravsspesifikasjon med hensyn til friksjon og poleringseffekter på slitedekker. Årsaken er at de merker at friksjonen på vegdekket er drastisk redusert enkelte steder og at dette har ført til ulykker.

Mindre støv.
Hovedgevinsten med piggfrie vinterdekk er at vi får mindre slitasjestøv fra vegdekket. Veggrepsprosjektet som pågikk i 1995 - 96, viste at det var samfunnsøkonomisk lønnsomt å redusere piggdekkbruken i de største byene våre der trafikken er størst. Prosjektet viste også at det ikke var aktuelt å innføre et generelt piggdekkforbud på grunn av konsekvensene dette ville ha fått i form av økte ulykkestall. Ved innføring av piggfrie dekk må det brukes mer ressurser på salting og sanding. Det nye aspektet som kommer inn, er problemet med polering av vegdekkene
- Kanskje hadde det vært en bedre løsning å beholde piggene og satse på et mer slitesterkt vegdekke? Det er trolig behov for en differensiert løsning, men det er et tankekors at det er så stor forskjell på politikken i de nordiske land, spesielt for Norge sammenlignet med Sverige og Finland, sier professor Ivar Horvli.

Mangelfull planlegging.
Verken Finland eller Sverige har restriksjoner mot piggdekkbruk. I stedet fokuseres det på trafikksikkerhet og at bilene skal være skodd etter kjøreforholdene. Svenske veger har ikke så store problemer med slitasje og støv, som det vi opplever. En av årsakene er at svenskene benytter steinmaterialer med ekstrem høy slitestyrke i sine vegdekker. Dette er resultat av systematisk forskning på området de siste ti åra. Horvli framhever innsatsen til Väg- og trafikkforskningsinstitutet i Linköping. - Ekspertisen i Norge jobber mye mer fragmentert, og det skorter både på ressurser og på en samlet og langsiktig planlegging i forskningsaktiviteten her, legger han til.
I Norge beregnes kostnaden for vegslitasje til 200-300 millioner kroner årlig. Miljøplager ved svevestøv anslås å koste mellom en og to milliarder per år, mens den samfunnsmessige kostnaden ved trafikkulykker er om lag 25 milliarder. - Vi trenger en mer helhetlig tenkning rundt problemene, understreker Horvli.

synnøve ressem
synnove.ressem@adm.ntnu.no