Utdanningsminister Trond Giske fortalte på Lerchendalskonferansen onsdag at han i løpet av våren vil lansere en ny studiestruktur. Norsk utdanning skal inn i det internasjonale mønsteret med treårig "bachelor"-grad etterfulgt av en toårig "master".
En viktig grunn til å internasjonalisere det norske studieløpet er at det skal bli lettere for norske studenter å ta deler av sin utdanning i utlandet.
– Studentene kan lettere veksle mellom norsk og utenlandsk utdanning når strukturen er lik, sa Giske.
Raskere ut i arbeidslivet
En annen viktig grunn til reformeringen er at han vil ha studentene raskere ut i arbeidslivet. I Norge er studentene i gjennomsnitt 28 år gamle når de avslutter utdanningen og går ut i arbeidslivet, mens gjennomsnittsalderen i England er 23 år.
– Vi skal ikke ned på engelsk snittalder, men alderen på de som går ut i arbeidslivet må ned, mente Giske. Med en deling av studiet i to grader, tre pluss to år, blir det lettere å søke erfaring fra arbeidslivet før en eventuelt tar de siste to år av studiet mot en mastergrad.
– Vi må gjenreise heltidsstudenten, var en annen melding fra Giske. – Det var aldri en del av ideen bak det klassiske dannelsesuniversitetet at studentene skal jobbe halvtid på Rema. Giske vil bedre studiefinansieringen slik at studenten ikke blir avhengig av å spe på studielånet med inntektsgivende arbeid. – Vi må komme inn i en god sirkel med raskere gjennomstrømning av studenter, mente Giske, som avviste at et slikt syn representerer en markedstankegang.
Lengre studieår
Enkelte læresteder som har en effektiv undervisningstid per år på 26 uker, og undersøkelser viser at tiden studentene bruker på studier per uke ligger under 30 timer. Dette er alt for dårlig ressursutnyttelse mente statsråden, som vil gjøre studieåret lengre. I praksis vil reformen bety at grunnutdanningen på universitetsnivå reduseres fra fire til tre år, men ved å intensivere studiet og redusere behovet for arbeid ved siden av, kan tre år bli like bra som fire, hevdet Giske.
Statsråden viste også til utenlandsk utdanning for å begrunne hvorfor han vil redusere betydningen av avsluttende eksamen og heller la arbeider som leveres i løpet av semesteret telle mer for den avsluttende karateren i et fag.
200 mill. ekstra til forskning
Utdanningsministeren var også bekymret for at norske bedrifter forsker mye mindre enn det som er vanlig i andre OECD-land. Han bebuder at regjeringen 1. juli vil lansere en støttepakke på 200 millioner til næringslivet som skal brukes til å kjøpe forskning hos universitet og forskningsinstitusjoner.
Tekst og foto: Arne Asphjell
