Under Lerchendalskonferansen i forrige uke varslet statsråd Trond Giske at han i løpet av våren vil lansere en ny utdanningsstruktur. Norsk utdanning skal inn i det internasjonale mønsteret med treårig "bachelor"-grad, etterfulgt av en toårig "master". En viktig grunn er at det skal bli lettere for norske studenter å ta deler av sin utdanning i utlandet.

Ungkar og mester?
Til Dagbladet sa Giske (4. januar) at han ønsket seg gode, norske navn på gradene. "Det bør i alle fall bli noe annet enn «ungkar» og «mester», som er den direkte oversettelsen", spøkte ministeren. "Internasjonalt vil vi selvfølgelig bli nødt til å bruke bachelor og master. Men når vi snakker på norsk, bør vi også kunne ha norske navn", sa han videre.

Giskes utspill er i samsvar med Mjøs-utvalget, som i sin innstilling også går inn for at Norge innfører "bachelor" og "master"-betegnelsene. Dette forslaget har provosert Norsk språkråd. I et ferskt brev til KUF skriver Språkrådet at "kandidat" og "magister" er mye bedre norske titler, som dessuten vil gli godt inn i det norske språksystemet. Språkrådet viser også til at disse titlene vil være i samsvar med de svenske og finske gradsbetegnelsene.

Uenige språkeksperter
Språkforsker Finn-Erik Vinje er imidlertid mer pessimistisk. Til Dagbladet uttalte han (4. januar) at vi blir pent nødt til å akseptere navnene bachelor og master, også på «norsk». "Det overordnede ved dette er jo at det norske systemet skal samordnes med det internasjonale. Så noen heilnorske uttrykk på disse gradene kan vi nok ikke fortsette med", sa Vinje, som påpekte at titlene «magister» og «lektor» er latinske navn.

Av Jan Erik Kaarø