- Vi må ikke fjerne for mye av bilførerens ansvar. Vi må ikke gå for fort frem, sa Ivar Christiansen ved kontor for transportinformatikk i Vegdirektoratet. Samtidig ga han flere til dels skremmende eksempler på hvordan vår hverdag som trafikanter kan endre seg om vi tar i bruk de mulighetene informasjonsteknologien gir.

Begrepet transportinformatikk defineres slik: Tjenester og systemer basert på informasjonsteknologi i kjøretøy og infrastruktur for å forbedre sikkerhet, effektivitet, miljø og komfort. Informasjonsteknologien gir utvilsomt muligheter for bedre sikkerhet i trafikken, for eksempel ved at "intelligente biler" er i stand til å registrere hindere og aktivisere bremser. En annen mulighet er at bilene kobler seg til hverandre for effektiv kjøring på motorvei.

Bilen passer fartsgrensen
Det kan bli slik at det er bilen som sørger for at fartsgrensene overholdes. For eksempel ved at bilen ikke kan gå fortere enn 60 km/t når den registrerer at den befinner seg i 60-sone. At opplysninger om fartsgrenser, kjøreforhold og lignende kommuniseres fra vegsystemet til bilen må vi regne med kommer i overskuelig fremtid.

Vi liker dårligere at vi kan få et "storebror ser deg hvis du er slem"-samfunn. En ny generasjon fotobokser med digital video er allerede på vei inn, kunne Christiansen fortelle. Disse boksene har avanserte muligheter som politikerne av hensyn til personvernet må være med på å bestemme bruken av.

Nye brikker
Det nye posisjoneringssystemet Galileo vil bli tatt i bruk i trafikkovervåkning og styring. Trafikkstyring i byer vil vi få, og når en million norske biler nå skal utrustes med det mer universelle brikkesystemet AutoTRANS ligger det også til rette for at kjøringen prises etter de ressurser den legger beslag på.

Heldigvis advarer sjefen ved kontor for transportinformatikk mot å gå for fort frem. Kanskje får til og med vi som sjåfører være med på å bestemme hvor mye av våre tradisjonelle oppgaver bak rattet som skal overlates til informasjonsteknologien.

Tekst og foto: Arne Asphjell