Regjeringen vil overlate til det private marked å ta ansvar for å bygge ut og eie bredbåndet. Dette var essensen i et foredrag om "nasjonal satsing på brebånd" som politisk rådgiver Tore Sandvik i Nærings- og handelsdepartementet holdt på Kursdagene onsdag. Forslagene baserer seg på regjeringens handlingsplan for bredbåndskommunikasjon.

Lik tilgang for alle
Sandvik framhevet at det overordnede målet er at alle skal få tilgang til bredbåndsteknologi, uavhengig av hvor de bor. Dette skal skje ved å satse på to typer tiltak: Styrking av konkurransen i markedet og styrking av offentlig etterspørsel etter bredbåndsnett og bredbåndstjenester. Målsettinga er at alle grunn- og videregående skoler, folkebibliotek, sykehus og kommuneadministrasjoner skal ha bredbåndstilknytning i 2002. Innen utgangen av 2004 skal tilbudet omfatte alle husstander.

Bakgrunnen for å overlate utbygginga til private aktører er blant annet et ønske om ikke å binde seg til en bestemt type teknologi. Tanken er at markedet selv skal vurdere hvilken teknologi som til enhver tid er mest hensiktsmessig å satse på, ut fra forretningsmessige prinsipper.

Sandvik la også vekt på at den liberiseringen vi har hatt av telekommunikasjonene har resultert i mange nye tilbydere av infrastruktur og tjenester, god markedsdekning og fallende priser. Han erkjente imidlertid at det kan være vanskelig å orientere seg i tilbudsvrimmelen og opplyste at departementet forbereder tiltak for å løse dette.

Dette er bredbånd
Bredbånd er et fellesnavn for mange teknikker for oppkobling fra din datamaskin eller TV-boks til Internett og lokale nettverk. Bredbånd har langt høyere mottaks- og sendekapasitet enn dagens modem og ISDN (Intergrated Services Digital Network). Bredbånd leveres via TV-kabel, telefonkontakt, radiosendere (trådløst) eller fiberoptisk kabel. Overføringshastig-heten fra en datamaskin til en annen oppgis i bits pr. sekund: Kbps er 1000 bits per sekund. Mbps er 1000000 bits pr. sekund.

Av Synnøve Ressem