Trøndelagskysten er et av de områder i Europa som har størst potensiale for vindkraftutbygging. Vindkraft har muligheter til å bli en vekstnæring i Norge, ble det hevdet på Kursdagene.
Statkraft bygger nå en vindmøllepark på Smøla med 20 vindmøller og 40 megawatt produksjonskapasitet.
Fra vann til vind
Vannkraftutbygging har vært en norsk spesialøvelse, både nasjonalt og internasjonalt. Denne fornybare energikilden har hatt sin glanstid. Vindkraft kan bli arvtakeren, også i Norge. I 1999 ble det på verdensbasis investert 12 milliarder kroner i vannkraftutbygging, mens vindkraft utgjorde 28 milliarder. I 2010 forventes årlige vindkraftinvesteringer å bli nærmere 60 milliarder kroner. I lys av dette er det ikke så merkelig at vindkraft tas opp som eget tema på Kursdagene, og at muligheten for norsk industri til å ta del i dette markedet blir diskutert.
I Stortingsmelding 29, energimeldingen, er statens innsats på området fornybare energikilder stipulert til åtte til ti milliarder kroner frem til 2010, da målet er at en kraftmengde på 3 TWh skal komme fra fornybare energikilder.
Vindkraft som potensiell energikilde er sterkt geografisk betinget. Nordøyan i Nord-Trøndelag har en gjennomsnittlig vindhastighet på 8.7 meter per sekund, mens den på Lillehammer ligger på 1.8 m/s. Lillehammer er ubrukelig i denne sammenheng, mens Trøndelagskysten tilhører de beste områder i Europa når det gjelder vindkraft. Statkraft har nå fått konsesjon på tre vindmølleparker på Smøla, som fullt utbygd vil gi en produksjon på 150 megawatt.
Trøndere i startgropa
Den prosjekterte veksten i dette markedet gjør det interessant for norske forsknings- og industrimiljø å engasjere seg i vindkraft. Professor Tore Undeland ved Institutt for elkraftteknikk har flere doktorgradsstudenter som forsker på generatorsystemer for vindmøller, og han ønsker å engasjere flere studenter på dette feltet. Trondheimsbedriften ScanWind med Turbinlaboratoriets tidligere sjef i spissen, Torolf Pettersen, undersøker i samarbeid med andre mulighetene for å starte norsk produksjon av vindmøller. Pettersen mener det vil være mulig å levere vindkraft til en pris som ligger under 24 øre per kilowatttime, uten noen form for statlig subsidiering.
– Industri med basis i vindkraft kan gi 1000 arbeidsplasser i Norge, sier Pettersen.
På Kursdagene diskuteres blant annet tekniske forbedringer av de løsninger som i dag tilbys på markedet. Det gjelder for eksempel regulerings- og kontrollsystemer, teknisk løsning av generatordelen og samkjøring med kraftnettet for å nevne noen av de tema som behandles. Miljøaspektet tas også opp.
Åpent møte om vindkraftsatsing
Vindkraft er et fagfelt preget av tverrfaglighet, og etter at seminaret på Kursdagene er ferdig, inviteres det til et åpent møte om vindkraftsatsing på NTNU og SINTEF. – Vi håper at også fagfolk fra Dragvoll kan være interessert, sier initiativtaker Tore Undeland. Møtet foregår i EL4 torsdag 11. januar kl. 13.30. Alle interesserte er velkommen.
Tekst og foto: Arne Asphjell
