Ryktene om at Allforsk er nedlagt stemmer ikke. Forskningsstiftelsen er still going strong og dekker fortsatt et viktig behov for den samfunnsfaglige delen av universitetet.
I mars i fjor vedtok Kollegiet ved NTNU en anbefaling om å oppløse Allforsk, og sa samtidig at universitetet burde ta over størstedelen av institusjonen. Ikke rart at det på en slik bakgrunn oppstod et rykte om at Stiftelsen for Allmennvitenskapelig Forskning hadde fått sin endelikt. Men slik er det ikke, fordi Kollegievedtaket inneholdt vilkår som ennå ikke er oppfylt og fordi det tross alt er opp til Allforsks egne styrende organer å beslutte en eventuell nedleggelse.
- Trenger fortsatt Allforsk
Allforsk ble etablert i 1987, som en parallell til Sintef, for den samfunnsfaglige delen av det som den gang var Universitetet i Trondheim. En av de viktigste pådriverne og første styreformann var professor Per Morten Schiefloe ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Nå vil han gjerne avlive rykter om at Allforsk er gått over i historien:
- Vi som driver eksterne oppdrag har behov for et "operativt redskap" som Allforsk for å kunne drive denne virksomheten, sier Schiefloe. - Så lenge universitetet ikke har fått på plass et apparat for å håndtere oppdragsforskning, må Allforsk bestå, sier han videre. Jus, kontrakter, prosjektstyring og regnskap er eksempel på funksjoner som Allforsk tar hånd om i dag. Schiefloe bistår administrasjonen i Allforsk forskningsfaglig og i kontakten mellom oppdragsgivere og NTNU.
Avskalling
Allforsk ble mindre ved årsskiftet. Frem til 31.desember hadde Allforsk 75 årsverk og en årlig omsetning på 55 millioner kroner. Fra årsskiftet teller Allforsk 30 ansatte og omsetningen i år vil bli knapt 20 millioner.
To større deler av virksomheten er skallet av: Det gjelder bygdeforskningen, som nå er blitt til det frittstående Norsk senter for bygdeforskning, og etterutdanningsvirksomheten som nå er integrert med NTNUs øvrige etterutdanningsvirksomhet. De største aktørene som er blitt igjen i Allforsk er eksternfinansiert prosjektvirksomhet ved Barnevernets utviklingssenter, Plantebiosenteret, fiskeri og Studio Apertura.
Studio Apertura er Schiefloes virksomhetsområde og omfatter organisasjonsrådgivning - omstilling, nye arbeidsformer og IT. Dette feltet har økt jevnt i omfang og utgjør om lag en tredjedel av virksomheten i dagens Allforsk. Potensialet for økt ekstern virksomhet i Allforsk-regi mener både Schiefloe og påtroppende daglig leder Marit Svendsen, er stort. De oppfordrer enheter ved universitetet som har behov for administrativ assistanse til gjennomføring av eksterne prosjekter om å ta kontakt.
Avventer Mjøs-konklusjon
NTNUs rektor er formann i rådet for Allforsk, og han har også den holdning at Allforsk må fortsette sin virksomhet inntil et organ som kan håndtere de administrative sider av ekstern prosjektvirksomhet er på plass. Om løsningen blir at dagens Allforsk utgjør kjernen i en slik del av universitetsadministrasjonen, eller om en velger en løsning som ligner på dagens Allforsk-modell, gjenstår å se. De endelige konklusjoner som trekkes av Mjøs-utvalgets innstilling kan være avgjørende for hvilken løsning som blir valgt.
Tekst og foto: Arne Asphjell
Les mer om det fortsatt høyst oppegående Allforsk.