MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Har overtatt verdens største helseundersøkelse (17.1.01)

bilde1.jpg
Fakultetsdirektør Ann Elisabeth Aune ved DMF og direktør Yngve Haugstvedt ved Statens helseundersøkelser underskriver den offisielle avtalen som gir NTNU rettighetene til HUNTs datamateriale.

Ved årsskiftet ble HUNT forskningssenter (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag ) i Verdal tilknyttet Det medisinske fakultet.

NTNU har besluttet å bevilge midler for å dra i gang en tredje helseundersøkelse i fylket. Dette bekjentgjorde dekanus Gunnar Bovim onsdag (17. januar), under en markering av overtakelsen. HUNT lå tidligere under Folkehelsa.

Følger et helt fylke
HUNT er en av verdens største helseundersøkelser og omfatter alle innbyggere over 13 år i fylket. Det har hittil vært gjennomført to undersøkelser i regi av HUNT, den siste i 1996-1997. Mulighetene for en tredje undersøkelse blir nå vurdert.

- HUNT driver i dag en omfattende forskning, sa daglig leder for HUNT, førsteamanuensis Jostein Holmen, da organisasjonsendringen ble markert på Stiklestad Kultursenter. Holmen hadde en lang skryteliste å vise til - blant annet rundt 80 vitenskapelige artikler, samt sju doktorgrader og for øyeblikket 25 stipendiater.

Holmen dro opp historikken til HUNT, fra den spede begynnelse for tjue år siden. Den gang måtte man ta med seg kjøkkenstoler og en nedslitt lenestol hjemmefra til bruk som kontormøblement. Den første datamaskinen fikk de i 1984, den hadde to diskettstasjoner og ingen hard-disk. Det var først i forbindelse med HUNT 2 at man fikk opprettet sin egen database og kunne ta hånd om all databehandling selv.

- Vår største takk går til de rundt 150 000 nordtrøndere som har stilt opp samvittighetsfullt i alle år, og avgitt til dels svært fortrolige opplysninger. Det er slik vi har hatt mulighet til å samle inn dette unike datamaterialet, sa Jostein Holmen.

Nøkkel: Gjentakelse
- Muligheten for gjentakelse er nøkkelsen til suksessen med HUNT, sa dekanus Gunnar Bovim, som karakteriserte HUNT som Norges største helsedugnad. - Dette gjør HUNT helt unik i verdensmålestokk: Vi kan følge de samme personene fra tiår til tiår. Nordtrønderne blir boende i hjemfylket sitt, det er nesten bare Tore Tønne som har flyttet herfra.

Bovim ga uttrykk for fortrøstning i at NTNUs overtakelse av HUNT vil sikre høy utnytting av det enorme datamaterialet som er samlet inn gjennom årenes løp. - Jeg erkjenner pent og hjertelig at denne overtakelsen representerer en attraksjon i den vitenskapelige rekrutteringen til vårt fakultet, sa DMF-dekanusen videre. Bovim minnet om at Kollegiet ved NTNU har besluttet å bevilge strategiske midler til ansettelse av en koordinator for HUNT 3.

VM for alle
- Kretsmesterskap i forskning eksisterer ikke. Så snart du starter opp som ung forsker, melder du deg straks på verdensmesterskapet. Nettopp derfor er det unike datamaterialet vi her får tilgang på, så viktig. Dette sa professor Lars Vatten fra Institutt for samfunnsmedisin, NTNU. Vatten fokuserte på problemene han mener oppstår gjennom offentlighetens krav til hurtig levering av forskningsresultater. - Kjernen i epidemiologisk forskning er å forstå sykdommens årsaker og følge dens forløp hele veien. Epidemiologiens kvern maler langsomt. Vi må ikke la oss presse til å gå på akkord med kvaliteten, advarte professoren.

Forventningskrise
Vatten tok også opp konsekvensene slik forskning gir, i form av at sykehusene nå ikke bare vil behandle syke, men også friske som man tror kan bli syke, dersom man ikke gjør noe med dem.

- Dette representerer et voldsomt vekstpotensial for den farmasøytiske industrien. Spørsmålet er hvordan HUNT skal stille seg til denne utvikingen. Å låse seg inne i elfenbenstårnet er i hvert fall ingen god løsning, konstaterte Vatten.

Masseundersøkelser med "screening" har dessuten flere negative konsekvenser, minnet professoren om, og nevnte brystcreeninger som eksempel. Den medisinske effekten, i form av færre døde, er omstridt. Mange kvinner blir feilaktig påført en sykdom de ikke har, fordi det blir oppdaget svulster som viser seg å være godartede.

- Så er spørsmålet er om screening her er best egnet til å oppdage de relativt godartede variantene, og ikke så mye de aggressive formene. De som får en kreftsvulst oppdaget gjennom en slik masseundersøkelse, blir operert og lever videre, vil tro at det var scrreeningen som reddet dem - men kanskje lå den viktigste faktoren til at det gikk bra i svulstens relative godartethet, heller enn kirurgens kniv, sa Vatten, og avsluttet med følgende spådom:

- Vi er inne i en forventningskrise, og denne krisen vil også nå HUNT.

Tekst og foto: Tore Oksholen


HUNTs egne nettsider.