- Vi har lært at det er makta som rår. Jeg var ikke klar over at universitetssystemet er så føydalt som det faktisk viser seg å være, sier - nå forhenværende - instituttleder Rolf Ingvaldsen, som bivånet kollegiebehandlingen fra sidelinja sammen med professor Gertjan Ettema og førsteamanuensis Karin Roeleveld.

"Ikke fordele skyld"
Universitetsdirektør Vigdis Moe Skarstein la i sin kommentar til instillingen om nedlegging vekt på at dette ikke innebart noen form for stillingstaken til hvem som har rett eller ikke rett i denne saken: - Ingen har mer skyld enn andre. Dette handler om at ting ikke fungerer lenger og da må noe gjøres, blant annet for å skape trygge arbeidsforhold ved instituttet. Det er viktig å beskytte enkeltpersoner mot å komme i klemme, sa hun videre.

Kollegiemedlem Trond Andresen foreslo at kollegiet utsatte å fatte noe endelig vedtak nå. I stedet burde man henstille til universitetsdirektøren å stille ressurser til rådighet for å kjøre intern konfliktløsing, mente han.

- Jeg oppfatter dette som et prokuratorknep i forhold til universitetsloven. Man legger ned et institutt med den klare forutsetning at det senere skal gjenopprettes, og man gjør dette for å bli kvitt en uønsket instituttledelse, sa Andresen.

Neppe gjenoppettet
Personaldirektør Trond Singsaas kommenterte at man ikke har planer om å gjenopprette instituttet, og at nedleggelsen er ment å vare inntil videre. Karl Glad sa i sin kommentar at universitetene tydeligvis lider av en overdemokratisert styringsform.

- Dessuten må vi forholde oss til at fakultetsstyret har tilrådd nedlegging. Det skal meget tungtveiende grunner til for oss å overprøve en slik tilråding, bemerket Glad, som fikk støtte fra forsamlingens øvrige eksterne representant, Siri Beate Hatlen.

Prorektor Katrine Skretting sa i sin stemmeforklaring at hun reserverte seg fra deler av fakultetets begrunnelse. - Jeg synes ikke dokumentasjonen fra fakultetet gir en god nok begrunnelse for hvorfor det skulle foreligge noe tillitsbrudd, sa Skretting.
Når hun likevel landet på støtte til vedtaket om nedlegging, begrunnet hun det i at situasjonen syntes fullstendig fastlåst.

- Det er tydelig at konfliktene er så sterke at noe må gjøres fort, slik at istykkerkverninga av instituttet ikke kommer så langt at det går på liv og helse løs, sa hun. Flere kollegiemedlemmer ga uttrykk for at de delte Skrettings tvisyn.

Mot èn stemme
Universitetsdirektørens innstilling ble med mindre endringer vedtatt mot Trond Andresens stemme. Et forslag fra Andresen, der universitetsdirektøren ble henstilt om å jobbe aktivt for konfliktløsning, fikk bare støtte fra forslagsstilleren. Flertallet syntes å mene at et slikt vedtak ville framstå som at kollegiet ville detaljstyre universitetsdirektør og fakultet.

Rolf Ingvaldsens umiddelbare kommentar etter kollegiebehandligen var denne:
- Nå trenger jeg noen hvileskjær.

To svært ulike virkelighetsoppfatninger har stått mot hverandre i denne saken. På den ene sida finner vi ledelsen ved SVT-fakultetet, samt noen studenter og ansatte ved instituttet. På den andre sida har instituttledelse og instituttstyre stått. De fleste av de vitenskapelig ansatte ved instituttet har støttet instituttledelsen.

Fakultetets syn
Dekanus Jan Morten Dyrstad begrunner i et intervju i InnsidaUT (12. januar) ønsket om nedlegging med at "...instituttet fungerer svært utilfredsstillende, blant annet fordi de faglige aktivitetene er blitt skadelidende."
Videre har det versert anklager mot instituttlederen om at han skal ha drevet utilbørlig press mot enkeltpersoner ved instituttet. Dette førte til at instituttledelsen mistet fakultetsledelsens tillit.

Instituttledelsens syn
Tidligere nestleder ved instituttet, professor emeritus John Whiting, beskriver konflikten til i første rekke å være av faglig art: Det dreier seg om hvorvidt instituttet skal fortsette å være en, essensielt sett, idrettshøgskole med tette bånd til toppidretten, eller om det skal videreutvikle seg i retning av (medisinsk orientert) bevegelsesvitenskap, for eksempel ved å forske på barn med motoriske vansker.
Instituttledelsen mener videre at enkelte ansatte ved instituttet har tatt seg til rette, både ved å bruke dyrt utstyr til ekstern næringsvirksomhet, samt å smykke seg med akademiske titler de ikke har.

Tekst og foto: Tore Oksholen