UA1/2001: Pedagogisk livbøye til siv.ing.-studiet (30.1.01)

Enkelte sivilingeniører sendes ut på arbeidsmarkedet med katastrofalt dårlige fagkunnskaper. Det er et sterkt behov for nye eksamensformer og læringsopplegg, mener Vidar Gynnild.

Taktisk læring berger enkelte studenter gjennom eksamen, men det betyr ikke nødvendigvis at de kommer ut fra NTNU som flytedyktige sivilingeniører. Foto: Ståle Eriksen

Fredag (26. januar) disputerer Vidar Gynnild med en avhandling om studieatferd og læring i sivilingeniørstudiet ved NTNU. I et omfattende forsknings- og utviklingsarbeid i to fag ved Fakultet for marin teknikk dokumenterer han hvordan et velment studieopplegg blir benyttet på høyst ulike vis av studentene. Det mest bekymringsfulle er at enkelte studenter utvikler en svært overflatisk og taktisk læring, tilsynelatende med eksamen som eneste mål, sier Gynnild.

Behov for kulturendring.
Det er viktig å understreke at Gynnild har gjennomført nærstudier av undervisning og læring ved bare to institutter, men det er grunn til å tro at undersøkelsene viser trekk ved kulturen som er fremtredende også i andre fag i sivilingeniørstudiet.
- Én av de største utfordringene er at mange av studentene blir hengende etter med eget studiearbeid, slik at verken forelesninger eller øvinger gir et ønsket læringsresultat. I slike situasjoner velger studenter ofte defensive læringsstrategier som resulterer i utilstrekkelig læring. Dette er en situasjon neppe noen er tjent med. Utviklingsarbeid innen enkeltfag har verdi, men trolig er det behov for mer omfattende kulturendringer for å oppnå større resultater.
- For å få til det, må det tas et fastere og mer systematisk grep om pedagogisk utviklingsarbeid på alle nivå ved universitetet, mener Gynnild. Faglærere og studenter må fordele ansvar og roller ut fra bestemte typer læring som mål. Undervisningen er kun et hjelpemiddel i arbeidet. Det ville vært sterkt ønskelig om flere studenter brukte mer tid til virkelige studier med dypere innsikt som mål. Å bestå eksamen er viktig nok, men dersom dette blir et mål i seg sjøl, er det fare på ferde. Virkelige problemstillinger er av en mer sammensatt art enn eksamensoppgaver, med krav til en mer helhetlig innsikt i, og dypere forståelse av, fenomener og sammenhenger.

Større vekt på læring.
Å endre uheldige trekk ved etablerte studiekulturer er en svært krevende utfordring som krever omfattende teoretisk og praktisk innsikt. - Det handler om å gripe grunnleggende mekanismer med betydning for individuelle prioriteringer og valg, sier Gynnild. Uten strategier og tiltak på et slikt grunnlag, blir velmente initiativ oftest utilstrekkelige for mer omfattende endringer. Utviklingsarbeid innen undervisning bør være faglig meritterende, sier Gynnild. - Og kanskje er det mulig å utvikle en finansieringsmodell for fag og institutter på et mer kvalitativt, ikke bare kvantitativt grunnlag?
Gynnild snakker også varmt for en annerledes og mer læringsorientert bruk av sensorressursene.- Eksamensbesvarelser er "utstillingsvindu" for studentenes læring. I noen tilfelle vil det være relativt lett å se hvor skoen trykker. På et slikt grunnlag kan det være naturlig og mulig å diskutere tiltak for forbedringer. Sensor blir dermed utviklingsmedarbeider og "kontrollør" på samme tid. Sist, men ikke minst, må det settes av ressurser til langsiktig utviklingsarbeid. Gynnild mener det er et paradoks at det ikke er mer omfattende forskning og utviklingsarbeid innen undervisning og læring i studiekulturer med relativt lett synlige utviklingsbehov.
Doktorgradsarbeidet begynte som et utviklingsprosjekt ved Seksjon for undervisningspedagogikk. Undersøkelsen er en av svært få som er gjennomført med vekt på problemstillinger knyttet til undervisning og læring i sivilingeniørstudiet.

Synnøve Ressem
synnove.ressem@adm.ntnu.no