MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

UA1/2001: Feldenkrais (30.1.01)

Moshe Feldenkrais var en russisk ingeniør, fysiker og atomforsker som utviklet sin egen metode for å lege seg selv etter en alvorlig kneskade. Skaden var såpass alvorlig at den kunne ha gitt ham permanent plass i en rullestol. Han mente at kroppen kan påvirke mentale prosesser gjennom bevegelse. Et vesentlig poeng for russeren var at stor viljestyrke er mer til skade enn gagn. I boka hans "Bevisthed gennem bevægelse" (dansk oversettelse) skriver han at "viljestyrken [kan] være tilbøjelig til at dække over en manglende evne til at udføre handlingen rigtigt." Poenget er å øve opp den kroppslige fornemmelsen. "En finere og forbedret kontrol af bevægelsen er kun mulig gennem øget følsomhed, gennem en større evne til at mærke forskellene."
Har man en vond skulder, en nakke som har låst seg, et kne som ikke fungerer, og kommer til Stina Njåstad, vil hun sannsynligvis rette fokus mot andre deler av kroppen enn den man har problemer med. Det handler om helheten, om hvordan man fører kroppen, om å bli bevisst på hva man gjør og at det er mulig å gjøre ting annerledes. Eksempel: Når du står og venter på bussen, finner kroppen din fort en foretrukket stilling, hvor du føler at du kan stå i noenlunde likevekt. Da kan du prøve å forskyve balansen lite grann, og kjenne etter hva som skjer. Fortsett med det, eksperimenter med nye stillinger, kjenn hele tida etter mentalt. Vend så tilbake til utgangsposisjonen. Kjennes det likedan ut?